Si nei til monsteranlegg ved Alstein!
Bremnes Seashore har søkt om å få starte opp et åpent oppdrettsanlegg på størrelse med 10 fotballbaner i Håsteinsfjorden utenfor Randaberg.
Det skal ligge helt opp til øya Alstein, som er en del av Jærstrendene landskapsvernområde. På denne øya er det registrert flere rødlista arter. Både kritisk trua, sterkt trua, sårbare og nært trua. Også svært sky fugler som toppskarv, vandrefalk og havørn bruker øya. Det er forventet hekking av rødlistede sjøfugler her og øya brukes av dem som base for næringssøk i nærliggende verneområder.
I rapporten "Effekter av forstyrrelser på fugl og pattedyr fra akvakulturanlegg i sjø– en litteraturstudie" ( Follestad, A. 2015) utgitt av norsk institutt for naturforskning, NINA, kommer det fram at kunnskapsgrunnlaget omkring dette i Norge er svært begrenset.
Men: "Det er flere studier på effekter av forstyrrelser fra båter i andre land, i andre sammenhenger enn for akvakultur. I den grad disse resultatene kan sammenliknes med norske forhold, indikerer de klart at forstyrrelser både fra etableringsfasen og driftsfasen kan påvirke både fugler og marine pattedyr negativt. Den viktigste faktoren her synes å være at artene fortrenges fra deres optimale områder, enten disse er for næringssøk, myting, hekking/yngling eller kvile/overnatting.»
Vi ikke godtar at rødlistede sjøfugler skal bli trengt bort fra leve- og hekkeområdene sine!
I umiddelbar nærhet finnes også tre rekefelt, et gyteområde for torsk, større tareskogforekomster, to skjellsandforekomster, og et dyrelivfredingsområde og naturreservat. "Kysten Jæren–Dalane nasjonale laksefjord" ligger like i nærheten og den omsøkte lokaliteten er midt i utvandringsruta for smolt. Noe som vil gjøre villaksbestanden mer utsatt for lakselus.
Bare noen få kilometer unna ligger Børaunen. En våtmark av internasjonal betydning for fugleliv og med Ramsar-status (FN- konvensjon, for å verne og begrense presset på våtmarker - verdens mest truede naturtype). Denne er ikke en gang nevnt i konsekvensutredningen som ligger til grunn for søknaden.
Konsekvensutredningen, som Bremnes Seashore selv er oppdragsgivere for, har også flere mangler for å oppfylle kravene i "Forskrift om konsekvensutredninger". Noen av manglene er for eksempel at konsekvensene på landskapsnivå ikke gjort rede for, behovet for transport er ikke beskrevet, friluftsinteressene er omtalt på en villedende måte og de svært røffe værforholdene er ikke tematisert i tilstrekkelig grad.
Det er ikke uvanlig med bølgehøyde på 16 meter der anlegget skal ligge, dersom det får tillatelse, ifølge Meteorologisk institutt sine bølgemodeller. Men det skal brukes klassiske ringmerder, en teknologi beregnet til innaskjærs bruk, og Bremnes Seashore skriver i søknaden at de vil "teste ut ny teknologi" - med full drift.
Vi som har bodd i nærområdet flere tiår, døgnet rundt, året rundt, og vet hva slags krefter som utspiller seg her, kan ikke forstå hvordan dette skal gå godt. Konsekvensene for villaksbestandene, med tanke på fare for genetisk innblanding fra oppdrettslaks, vil være katastrofale dersom anlegget havarerer.
Vi godtar ikke at det skal godkjennes et slikt risikoprosjekt!
Vi tillater ikke at kysten vår brukes som forsøkssted for laksenæringen!
Et oppdrettsanlegg som produserer 500 tonn laks i året har utslipp bare av næringssalt tilsvarande ein by på 5000 til 7500 innbyggere (Miljøstatus i Norge). Slike utslipp kan mellom annet føre til oksygenmangel og algeoppblomstring. Ved Alstein er det søkt om 6 240 tonn - åtte ganger større enn standard tillatelse!
I tillegg kommer utslipp av avlusingsmiddel, giftig kobber fra impregnering av merder, lus, fôrrester, kjemikalier, medikamenter, mikroplast, smittestoffer og mengder av avføring. Det er ennå utilstrekkelig kunnskap om hvordan f.eks avlusingsmiddel påvirker ulike arter. Slike utslipp kan få store konsekvenser for hele økosystemer.
Vi godtar ikke at dette skal slippes urenset ut i fjorden vår!
Vi ikke godtar et så stort inngrep i et område som ellers er urørt. Urørte landskap har en stor verdi i seg selv. Anlegget vil framstå som et stort "sår" i landskapet og forringe opplevelsen for de som bruker naturen langs kysten av Randaberg.
Vi vet ingenting om hva slags støy man kan forvente. Det omtales ikke tilstrekkelig i konsekvensutredningen. Ifølge Statsforvaltaren i Vestland er støy det som oftest klages på fra tredjepart etter oppstart av anlegg. Lyset vet vi imidlertid at vil være svært sterkt og det vil således framstå som et sår i landskapet både dag- og nattestid.
Disse grunnene for at det ikke må tillates oppdrettsanlegg ved Alstein, er på ingen måte uttømmende.
Både Fiskarlaget, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk ornitologisk forening og Naturvernforbundet er sterkt i mot.
Statsforvalteren i Rogaland frykter at dersom det tillates oppdrett i dette området vil det skape presedens for andre sårbare områder.
La oss vise politikere i Randaberg at de gjorde en feil når de satte av dette sårbare, værharde og urørte området til akvakultur.
Og la oss si til beslutningstakere at søknaden om anlegget må AVVISES.
Fortell gjerne i kommentarmuligheten hvorfor du er i mot dette anlegget.
Skriv gjerne også om du er fra Randaberg eller området rundt, så vi får vist at det er lokal motstand mot dette uforsvarlige monsteranlegget.
(På bildet øverst: Alstein i solnedgang, med deler av Børaunen i forkant.)
______________________________________________
Her kan du lese mer:
Statsforvalteren i Rogaland sin innsigelse (fra regjeringa.no):
"Statsforvalteren fremja den 7. desember 2018 motsegn til eit område for akvakultur (VA) på ca. 350 dekar utanfor øya Alstein. Området ligg ca. 400 m frå land og er omgjeve av ei omsynssone (H190) for ankring av anlegget. Alstein er landskapsverna, og ligg innanfor forvaltningssone 7 «ytre skjærgård» i Jærstrendene landskapsvernområde. Statsforvaltaren peiker på at området har stor landskaps- og opplevingsverdi, og meiner at eit akvakulturanlegg vil vere i stor konflikt med det urørte preget og skape presedens for fleire akvakulturanlegg i nærleiken av landskapsvernområdet.
Statsforvaltaren meiner eit akvakulturanlegg ved Alstein kan påverke den nasjonalt viktige funksjonen som øyane og holmane utanfor Jærkysten har for hekking, matsøk og rasting for sjøfugl, og viser til nærliggjande fuglefredingsområde. Alstein er ein kjent hekkeplass for fleire fugleartar på den nasjonale raudlista, og området er nytta av rovfuglar som jaktfalk (nær truga) og vandrefalk. Statsforvaltaren peikar på at det er eit stort biologisk mangfald i tareskogen og på havbotnen som kan bli påverka negativt av utsleppa frå eit akvakulturanlegg. Mellom anna er det registrert nordleg slangestjerne, som har ein vesentleg del av si naturlege utbreiing i Noreg, og som difor er ein nasjonal ansvarsart. Rekefelta i området kan dessutan bli negativt påverka av kjemiske avlusingsmiddel.
Statsforvaltaren meiner vidare at eit akvakulturanlegg ved Alstein kan føra til meir genetisk innblanding i villaks frå rømt oppdrettslaks, og at det kan auka trykket frå lakselus mot villaks og sjøaure. Statsforvaltaren viser til at kysten utanfor Randaberg er viktig for ein stor del av villaksen og sjøauren som vandrar inn og ut frå viktige gyteelver i Ryfylke, og at Alstein ligg nær "kysten Jæren–Dalane nasjonale laksefjord". Ifølgje statsforvaltaren har det nasjonale laksevassdrag Håelva dårleg kvalitet i kvalitetsnorm for villaks på grunn av genetisk innblanding frå oppdrettslaks, og sjøauren i Figgjoelva kan etter statsforvaltaren si vurdering òg bli påverka negativt av lakselus.
Statsforvaltaren meiner verknadene av eit akvakulturanlegg ikkje er tilstrekkeleg utgreidd, særleg når det gjeld villaks. Statsforvaltaren er heller ikkje samd i at anlegget vil ha ubetydelege verknader for fuglelivet, slik det er konkludert i konsekvensutgreiinga. Med bakgrunn i dei kjente miljøverdiane i området og manglar i konsekvensutgreiinga og risiko- og sårbaranalysen, meiner statsforvaltaren det ikkje er tilstrekkeleg grunnlag for å opna for eit akvakulturanlegg i arealdelen av kommuneplanen."
God oppsummering fra Naturvernforbundet om miljøkonsekvenser av (åpne) oppdrett:
Cecilie Gustavsen Kontakt personen bak underskriftskampanjen