«Matbrølet» – opprop om ultraprosessert mat og nasjonale kostråd
Kortversjon
Stadig mer forskning knytter ultraprosessert mat til en rekke sykdommer. Til tross for dette inneholder utkastet til nye nasjonale kostråd ingen anbefaling om å redusere inntaket av ultraprosessert mat.
Gjennom oppropet «Matbrølet» vil vi gjøre noe med dette.
Vi som signerer dette oppropet, ber Helsedirektoratet om å legge til følgende råd i de nye nasjonale kostrådene:
- Begrens inntaket av ultraprosessert mat.
- Spis mest mulig råvarebasert mat.
Vi håper at du som engasjerer deg for denne saken signerer oppropet og deler med alle rundt deg. Vi står sterkere sammen og nå har du sjansen til å gjøre en forskjell. Med mange nok signaturer kan vi få til en endring!
Matbrølet er et initiativ startet av Mage-tarmforbundet hvor vi ønsker en felles oppslutning om denne viktige saken. Oppropet og signaturene vil sendes til Helsedirektoratet innen høringsfristen som er 20. mai 2024.
Bakgrunn
I mars 2024 publiserte Helsedirektoratet utkast til de nye nasjonale kostrådene som nå ligger ute på høring. Kostrådene kommer uten en anbefaling om å redusere inntaket av ultraprosessert mat.
De siste årene har flere studier konkludert med at ultraprosessert mat gir økt risiko for en rekke sykdommer. For eksempel ble det i 2023 publisert metaanalyser som viser at et høyt inntak av ultraprosessert mat gir økt risiko for utvikling av inflammatorisk tarmsykdom (IBD)[1][2], det vil si Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En stor kohortstudie fra 2024 viser også at et høyt inntak av ultraprosessert mat gir økt risiko for irritabel tarmsyndrom (IBS)[3].
En ny paraplystudie som tar for seg mange metaanalyser og omfatter nesten 10 millioner mennesker knytter også ultraprosessert mat til 32 skadelige helsetilstander, deriblant kreft, hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, depresjon, overvekt og fedme og total dødelighet[4][5].
Dette er sykdommer som medfører store personlige lidelser og samfunnsmessige kostander. Vi må gjøre alt vi kan for at færre skal få disse sykdommene, og her spiller de nasjonale kostrådene en viktig rolle.
60 prosent av maten nordmenn kjøper er ultraprosessert[6]. De nasjonale kostrådene har stor innflytelse på nordmenns kosthold. De skal lede folk til å ta bedre matvalg. De påvirker hva som serveres i barnehager, skoler, sykehjem og sykehus, og hvordan matindustrien utvikler sine produkter. Kostrådene bør derfor gi råd om å begrense ultraprosessert mat.
I bakgrunnsdokumentet til de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR), oppsummerte forskere i fjor evidensen knyttet til ultraprosessert mat og dens påvirkning på helsen[7]. Forskerne konkluderte med at den vitenskapelige litteraturen er såpass entydig at det bør være kostråd om ultraprosessert mat. Forskerne foreslo følgende råd:
- «Begrens inntaket av ultraprosessert mat».
- «Om mulig, velg mindre prosesserte matvarer innad i hver matvaregruppe».
- «Lag mat hjemme og velg mat laget på råvarer når du spiser ute».
Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anbefalte allerede i 2019 et kosthold bestående av et variert utvalg av råvarer og minimalt prosesserte matvarer, samt begrense høyt prosesserte mat- og drikkevarer[8].
Land som Belgia, Brasil, Frankrike, Ecuador, Mexico, Canada, Israel, Maldivene, Peru og Uruguay har i dag råd om å begrense inntaket av sterkt bearbeidet/ultraprosessert mat[9][10][11][12].
Det er på høy tid at norske helsemyndigheter følger etter.
Maten vår trenger ikke være ultraprosessert. Ultraprosessert mat er ikke det samme som prosessert mat. Vi mennesker har alltid prosessert maten vår, og det skal vi fortsette med. Forskjellen mellom prosessert og ultraprosessert mat er en ytterligere prosessering som ikke kommer deg til gode som forbruker.
I ultraprosessert mat er råvarene vesentlig endra, stort sett ved industriell bearbeiding. Ultraprosessert mat kjennetegnes ved at det er vanskelig å kjenne igjen råvarene maten er laget av, og den inneholder gjerne mange ingredienser som ikke er vanlig å ha på et kjøkken. Dette kan innebære ekstrakter av råvarer som vegetabilske oljer, sukker og stivelse, og ingredienser som er fremstilt i laboratorier (aromastoffer, smaksforsterkere, fargestoffer og konsistensmidler). Andelen råvare i sin rene form er enten minimal eller ikke til stede. Ultraprosessert mat inneholder ofte flere tilsetningsstoffer, slik som blant annet det omstridte stoffet karragenan, som studier også har koblet til tarmbetennelse.
Vi har derfor lite å tape på å anbefale et redusert inntak av ultraprosessert mat, men mye å tape hvis vi lar det være.
Vi som signerer dette oppropet, ber derfor Helsedirektoratet om å legge til følgende råd i de nye nasjonale kostrådene:
- Begrens inntaket av ultraprosessert mat.
- Spis mest mulig råvarebasert mat.
Hva skal underskriftene brukes til?
Mage-tarmforbundet vil sende oppropet og underskriftene til Helsedirektoratet innen høringsfristen som er 20. mai 2024.
Tilsluttede organisasjoner/bedrifter:
Mage-tarmforbundet, Norsk cøliakiforening, NORILCO, Landsforeningen for Overvektige, Bare Bra Barnemat, Barnematbyen.
Ønsker din organisasjon eller bedrift å tilslutte seg oppropet?
Mage-tarmforbundet ønsker at Matbrølet skal være en felles koalisjon av organisasjoner, bedrifter og grupperinger som engasjerer seg for samme sak. Derfor inviterer vi alle interesserte til å tilslutte seg initiativet. Alle tilsluttede organisasjoner vil få navnet sitt listet opp i dette oppropet. Ønsker din organisasjon å tilslutte seg oppropet? Send en e-post til mads.johansson@magetarm.no
Referanser
[1] https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36731590/
[2] https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37632227/
[3] https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38522476/
[4] https://www.bmj.com/content/384/bmj-2023-077310
[6] https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26695872/
[8] https://www.fao.org/3/ca6640en/ca6640en.pdf
[9] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9818109/
[10] https://food-guide.canada.ca/en/healthy-eating-recommendations/limit-highly-processed-foods/
[11] https://www.fao.org/nutrition/education/food-dietary-guidelines/regions/countries/france/en/
Mage-tarmforbundet Kontakt personen bak underskriftskampanjen