Vi som vil kjempe for ambulansestasjonen på Nesna
Kontakt personen bak underskriftskampanjen
Åpent brev til represntantene i styret for Helgelandssykehuset
2016-03-07 12:14:37Åpent brev til styret for Helgelandssykehuset HF
Ny ambulanseplan og konsekvenser for Lurøy og Nesna
Helgelandssykehuset HF har fått utredet forslag til revidert ambulanseplan. Denne skal behandles i styret for Helgelandssykehuset i mars 2016. Målsettingen som oppgis er å oppnå en bedre ambulansetjeneste. Akuttforskriften skal bidra til at befolkningen skal få forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike leddene av den akuttmedisinske kjede, og sørge for at disse er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralen og andre myndigheter.
I utredningen av ny ambulanseplan for Helgeland foreslås en sentralisering av ambulansebiltjenesten i Indre Helgeland regionområdet. Blant annet skal ambulansestasjon på Nesna og i Lurøy legges ned og erstattes av en felles ambulansebil stasjonert i Utskarpen.
Denne sentraliseringen av ambulansetjenesten som også berører Grane og Hattfjelldal gjelder kun for indre Helgeland. De øvrige områdene på Helgeland berøres ikke av slik sentralisering. Det er lange avstander til sykehus på Indre Helgeland.
I St.prp.nr 1 (2003-2004) står det
”Helsedepartementet understreker at det er viktig at responstiden for ambulanse reduseres både av hensyn til behandling og for å gi pasientene nødvendig trygghet.” Videre heter det: ” Departementet forventer at de regionale helseforetakene foretar en grundig vurdering av organiseringen av hele den prehospitale akuttmedisinske kjeden, deriblant tiltak som kan redusere aksess og reaksjonstid” .
I krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er det ikke angitt responstid, men i merknadene heter det at responstiden skal minimaliseres. Begrunnelsen i planutkastet som Helgelandssykehuset skal styrebehandle er bl.a. St.melding nr 43 (1999-2000) om akuttmedisinsk beredskap med følgende veiledende krav til fylkeskommuner om responstid ( fra AMK-sentralen anroper en ambulanse til ambulansen er framme hos pasienten slik at pasienten får helsehjelp):
Akuttoppdrag: 12 min for 90 % av befolkningen i byer og tettsteder
25 min. for befolkning i grisgrendte strøk
Hasteoppdrag: 30 min for befolkning i byer og tettsteder
40 min for befolkning i grisgrendte strøk
Ambulanser i hele Norge klarer ikke overholde den anbefalte responstiden som Stortinget vedtok for 16 år siden, ifølge fersk rapport basert på tall fra nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Rapporten ble lagt fram av Helsedirektoratet 24.februar 2016. Helseminister Bent Høye er også bekymret for dette. Ansatte erfarer ofte hvor viktig de små marginene er for utfallet til en pasient. Ofte kan det ta over 30 minutter før vi er fremme hos en pasient med hjerteinfarkt. Det er altfor lenge, og det er helt avgjørende for pasienten at vi kommer raskt til behandling – jo lengre tid som går, jo større skade får pasientene på hjertet sitt
Nå-situasjonen for Lurøy innland
Lurøy/Rødøy innland har i dag døgnbemannet ambulanse stasjonert i Konsvikosen. Ambulansen har kort responstid for dem som bor i Konsvikosen, Tonnes og Kvina: 10-15 min, noe som oppfyller myndighetenes forventninger. For befolkningen bosatt i Øresvik, Kilboghamn, Stensland, Aldersundet, Stokkvågen, Selnes og Sila vil utrykningstiden variere mellom 20-45 minutter. Ambulansetjenesten på Rødøy/Lurøy innland dekker en befolkning på ca 600 innbyggere dersom man ser bort fra turisme, anleggsarbeidere, og behov fra øyene rundt innlandet. Lurøy kommune har samlet sett 1920 innbyggere som kan benytte seg av tjenesten. Rødøy innland har 129 innbyggere som kan benytte seg av tjenesten og 1268 innbyggere som samlet sett kan benytte seg av tjenesten i kommunen.
Konsekvenser for Lurøy kommune i forslag til ny ambulanseplan
Lurøy ambulansestasjon legges ned og flyttes til Utskarpen, en avstand på 70km fra Tonnes som er lokalisert lengst fra planlagte lokalitet. Responstiden vil øke slik: Utrykning til Tonnes fra Utskarpen: Rundt 70 minutter på vinter og rundt 50 minutter sommer (avhengig av føre og trafikk). I følge arbeidsgruppen som har utarbeidet planen, er det oppgitt betydelig mindre responstid. Kjøretiden er beregnet ved hjelp av Gule siders reiseplanlegger, som beregner kjøretiden basert på fartsgrensen på strekningen, men tar ikke hensyn til f.eks. hvor svingete veien er og hvilken standard det er på veistrekket.
En utrykningstid med angitt responstid er etter vår mening ikke gjennomførbar. Dette begrunnes i følgende:
• Avstanden på strekningen er ca 70 km og består av tre tunneler med lav takhøyde, er dårlig vedlikeholdt, og lange strekk der det kun er plass til en bil i bredden flere steder og med møteplass som eneste alternativ for at to biler skal kunne passere hverandre.
• Strekningen Stokkvågen- Tonnes (3 mil) er smal, humpete, har skader og er ikke i god nok stand til å holde oppgitte fartsgrenser for strekningen.
• Smale strekk er lagt opp med møteplasser for møtende trafikk. I tillegg er veien utsatt for ras og stengninger. I
perioden 2016-2019 skal veien utbedres med mye anleggstrafikk/ ventetid.
• I vinterhalvåret er veien dårlig brøytet, dårlig strødd og dermed reduseres framkommeligheten ytterligere.
• Strekningen har sauer og rein som beiter i område ved vegen som alle bilister må ta hensyn til.
• Trailertrafikk på strekket gjør at de som kjører strekket må være spesielt oppmerksomme og slakke ned i de passasjene som gir dårlig sikt.
• I sommerhalvåret er strekket i tillegg til allerede nevnte trailertrafikk mye brukt av bobilturister som fører til ytterligere forsinkelser på fartstiden da disse bruker mye av veibredden og er vanskelig å komme forbi.
• Bustneslia er en fjellovergang med bratt og svingete vei, med mye trailertrafikk som ofte sperrer veien i vinterhalvåret
Stortingets mål om at 90% av befolkningen skal nås innen 25 minutter vil ikke være gjennomførbar
dersom ambulansen flyttes til Utskarpen. Konsekvensen av lengere responstid kan være
fatal og bør vektlegges tungt i denne saken. – Vi blør ikke saktere.
Lurøy kommunestyre påpeker i sin høringsuttalelse viktigheten av at det blir opprettholdt en fullverdig ambulansebiltjeneste på nordre del av fastlandet i Lurøy. Kommunen kan ikke akseptere at stasjoneringsstedet for tjenesten flyttes ut av Lurøy. Lurøy kommune bifaller dessuten at en av Helgelandssykehusets ambulansebåter plasseres i Lurøy, og ser det som formålstjenelig at denne stasjoneres sammen med en fullverdig ambulansebiltjeneste på fastlandet. Lurøy kommune vil se det som hensiktsmessig om det plasseres ut en ekstra båt i nordre område, og vil være positiv til å inngå samtaler med sykehuset om samordningsløsninger innenfor transport. Lurøy kommune påpeker viktigheten av at Helgelandssykehuset opprettholder utplassering av-, og inngåelse av avtaler om drift av syketransportbiler mv., slik at behovet for båretransport i øysamfunnene i kommunen kan dekkes på en forsvarlig måte.
Nå-situasjonen i Nesna:
Nesna har i dag døgnbemannet ambulanse stasjonert på tettsted. Ambulansen har kort responstid. For 2/3 av befolkningen i Nesna er responstiden 10-15 min, noe som oppfyller myndighetenes forventninger. Ambulansetjenesten i Nesna dekker en befolkning i snitt på 2430 (1900 innbyggere, 400 studenter/elever, 130 i asylmottak).i tillegg har turistnæringen 37 000 gjestedøgn i caravan og 14 500 gjestedøgn i rom. Nesna har også 300 båtplasser. Kommunen har maritim bedrift på 40 ansatte. Landbruk er kommunens største yrkesgruppe. Det er kjent at de som arbeider i denne næringen har høg ulykkesfrekvens.
Konsekvenser for Nesna i forslag til ny ambulanseplan:
Nesna ambulansestasjon legges ned og flyttes til Utskarpen, en avstand på 30 km. Responstiden vil øke til 25 min iflg ambulanseplanen.(5 min aktiveringstid og 20 min kjøretid) og utgjør en gjennomsnittsfart på 90 km/t under utrykningen. I følge arbeidsgruppen som har utarbeidet planen, er kjøretiden beregnet ved hjelp av Gule siders reiseplanlegger, som beregner kjøretiden basert på fartsgrensen på strekningen, men tar ikke hensyn til f.eks. hvor svingete veien er.
En utrykning tid med angitt responstid er etter vår mening ikke gjennomførbar. Dette begrunnes i følgende:
• Avstanden på strekningen er ca 30 km og består av Sjonfjellet, der 10 km befinner seg 300 meter over havet. Dette området ligger i utmark med mye svingete vei med anbefalt hastighet på 30 km/t.
• Strekningen er værutsatt med ofte glatt og ustabilt føre, har mye tåke, sauer og kyr som beiter i område ved vegen.
• Bustneslia er som en fjellovergang med bratt og svingete vei, med mye trailertrafikk som ofte sperrer veien i vinterhalvåret
• Strekningen Stokkvågen - Tonnes (ca 3 mil) er smal og svingete med møteplasser for møtende biler. I tillegg er veien utsatt for ras og stengninger. I perioden 2016-2019 skal veien utbedres med mye anleggstrafikk og ventetid.
Overnevnte punkter vil føre til utvidet responstid og kan også føre til samtidighetskonflikter med nabokommunene.
Nesna kommunestyre har fattet et vedtak der man ikke kan godtal forslaget om ny ambulanseplan. I vedtaket påpekes det bl.a. at forslaget vil øke ambulansens responstid for innbyggerne på Nesna, noe som er helt i strid med anbefalinger fra sentrale myndigheter, der minimalisering av responstiden fremheves som svært viktig kriterium i forbindelse med planlegging av ambulansetjenesten.
Kommuneoverlegen i Nesna uttaler:
Legetjenesten i sin helhet, og spesielt vakthavende lege som på Nesna er alene på vakt kveld/helg, vil oppleve en betydelig økt utrygghet uten ambulanse til stede på tettstedet Dette vil potensielt kunne være til fare for liv og helse for innbyggerne på Nesna. I tillegg vil den foreslåtte ordningen med ambulanse kunne ha negativ innvirkning på rekruttering av leger, både evt. rekruttering av nye leger, og mtp å kunne beholde nåværende leger.
Forslaget representerer en uakseptabel forverring av den akuttmedisinske tjenesten for innbyggerne på Nesna.
Orientering om underskriftsaksjonene i våre kommuner
I tillegg til de klare høringsuttalelser fra våre folkevalgte kommunestyrepolitikere, har undertegnede tatt initiativ til å få fram folkemeningen om ambulanseplanen gjennom opprop/underskriftslister.
I Nesna har 1270 innbyggere skrevet under på opprop om å få beholde ambulansestasjonen i Nesna. Underskriftslistene fulgte Nesna kommunes høringssvar til Helgelandssykehuset.
I Lurøy har 1040 innbyggere skrevet under opprop om å få beholde ambulansestasjonen i Konsvikosen.
Ordførere i Indre Helgeland Regionråd ser planforslaget som en foreslått reduksjon i den prehospitale beredskapen og har bedt om et møte med styret i Helgelandssykehuset for å diskutere dette før saken styrebehandles.
Nesna kommune har hatt møte med saksbehandler Bjørn Haug i februar 2016 der Haug står fast på at hans innstilling for styret er at forslag til ambulanseplanen vedtas.
Initiativtakere for folkeaksjonen sender dette brevet til hvert enkelt styremedlem med en innstendig henstilling om at innstillingen ikke tas til følge. Vi mener at det foreliggende forslag til revidert ambulanseplan ikke vil oppfylle kravet om optimalisering av akuttberedskapen i våre kommuner. Forlaget vil etter vår mening øke responstiden for ambulansetjenesten og er ikke i samsvar med forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus bl a hva gjelder responstid.
Lurøy og Nesna har ikke annen akuttberedskap enn legevakt. Ofte er disse legene vikarer. Vi ser betydning for akuttberedskapen til den øvrige befolkningen når lege må bistå pasienter lengre tid når det blir lengre responstid for ambulansen.
Det må utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) i forbindelse med forslaget til ny ambulanseplan, noe som burde ha vært en selvfølge i forbindelse med et slikt omfattende planforslag .Det siste er også påkrevd i avtaleverket som sykehuset har med kommunene.
7.mars 2016
Iren Beate Teigen, Lurøy Ellen Mogård Larsen, Nesna
Initiativtakere for opprop for å beholde ambulansestasjonene i Nesna og Lurøy/Rødøy innland.
Ellen Mogård Larsen