E-post sendt til leder av ekspertutvalget

E-posten ble sendt til leder av utvalget, Benedikte Thorsen-Dahl, 14.mars.

Til ekspertutvalg som skal se på sterkere tematisk organisering i psykisk
helsevern
Vi ber om at dette brevet m/vedlegg deles med alle medlemmer i komiteen.

Mennesker med alvorlige traumelidelser etter brutale, smertefulle og
langvarige overgrep, har krav på et adekvat og tilrettelagt behandlingstilbud!
Omtrent halvparten av pasientene i psykisk helsevern har vært utsatt for fysisk vold, og/eller
seksuelle overgrep i oppveksten. Inkluderes i tillegg grov omsorgssvikt som neglisjering og
psykisk vold blir tallene enda høyere. Dette er en pasientgruppe som i liten grad får adekvat
psykisk helsehjelp.

Alvorlig traumatiserte mennesker har ofte svært smertefulle liv, den traumatiserte
oppveksten preger dem dag og natt og fører ofte til store funksjonsfall i hverdagen. Kronisk
traumatisering rammer selve fundamentet i det å utvikle et trygt og samlet selv, og former
fullstendig opplevelsen av hvem en er og hvem en er som en del av verden.
Symptommønsteret som følger en slik oppvekst kan være komplekst, vanskelig å forstå og
kan virke overveldende også for fagpersoner. Lidelsesnivået er høyt og selvmordsfaren er
også betydelig.

Samfunnsøkonomisk er også kostnaden svært høy. Undersøkelser fra USA har vist at tidlig
traumatisering koster samfunnet like mye som kreft og HIV til sammen. Innsatsen til
forebygging og behandling står imidlertid ikke i stil.
Alvorlig traumatisering kan ikke heles i form av korttidsbehandling, men krever tid og høy
kompetanse. Kunnskapen og kompetansen finnes, men når ikke fram til pasientene for det
er svært liten opplæring på høyskoler og universiteter om dette temaet.

Det ser ut til at alvorlige traumelidelser er smerter en «ikke vil se», noe som har preget dette
feltet langt tilbake i historien. Det er derfor et stort sprik mellom hva som kreves av
kompetanse og det som faktisk er til stede i psykisk helsevern, noe dessverre
«behandlingen» ofte bærer preg av. I tillegg har psykisk helsevern et stort press på seg til å
ta inn nye pasienter, slik at tiden som blir gitt ofte er liten. En får «rett til helsehjelp», men
dette blir bare formelt, da virkeligheten svært ofte er en helt annen.

På grunn av disse faktorene, blir denne pasientgruppen i praksis lite ivaretatt i forhold til
andre grupper innen psykisk helsevern. For eksempel har psykosefeltet en helt annen
utbygging av hjelpetjenester, selv om kronisk traumatiserte mennesker kan ha et like høyt
lidelsestrykk og hjelpebehov, og er også flere i antall.

Vi som arbeider i dette feltet, og har lang erfaring med dette arbeidet, blir ofte kontaktet av
fortvilte traumatiserte mennesker og pårørende som ikke føler de får hjelp. Dette er svært
fortvilende og smertefullt. Vi møter også mange profesjonelle som ikke får gitt den
nødvendige behandlingen fordi det er stort press på å ta inn nye pasienter, og derfor må
mange avsluttes altfor tidlig. 

Behandlere som har valgt å skaffe seg kunnskap om kronisktraumatisering og dissosiasjon
føler seg ofte alene fordi denne kunnskapen og forståelsen
ikke deles av kolleger på arbeidsplassen, som ikke har denne kompetansen.

En internasjonal oversiktsstudie ledet av norske forskere, indikerer at mangel på
kompetanse og ressurser fører til mye lidelse som kunne vært unngått, i tillegg til store
sosiale og økonomiske kostnader for samfunnet.  All tilgjengelig behandlingsforskning tilsier
at pasientene blir bedre når behandlingen er rettet mot den komplekse traumelidelsen,
inkludert dissosiative lidelser, og de nødvendige rammene er tilstede. De er ikke
«behandlingsresistente»  

Vi ber utvalget som skal vurdere om psykisk helsevern i større grad skal være tematisk
organisert, om å løfte fram denne pasientgruppen, som i liten grad er sett og forstått. Det
trengs en plan for hva helsevesenet tenker å gjøre med en stor gruppe mennesker som klart
innfrir kriteriene til «rett til helsehjelp», men som i praksis ikke er i nærheten av å få det. Det
er ikke akseptabelt at denne pasientgruppen ikke får et verdig behandlingstilbud i Norge!

Det vedlagte «Oppropet» er signert av nærmere 1900 personer på kort tid, som innbefatter
fagpersoner, pårørende og traumeutsatte. Responsen har vært overveldende, både fra
pasienter og fagfolk. Som du kan se på kommentarene, er det veldig mange som kjenner seg
igjen og viser tydelig at det er behov for endringer i behandlingstilbudet for denne
pasientgruppen." 

Vedlagt finner dere oppropet: Hvorfor skal ikke mennesker med komplekse
traumesymptomer og dissosiative lidelser få tilgang til et adekvat og tilpasset
behandlingstilbud?  #rettilretthjelp - Opprop.net, som har fått en stor oppslutning på kort
tid. Underskrifter kommer fra fagpersoner, pårørende og mennesker med en alvorlig
traumelidelse. Kommentarfeltet vitner om hvor mangelfullt behandlingstilbudet oppleves å
være, og at dette gjelder over hele landet.

Vi ber om en tilbakemelding på denne henvendelsen.

Men vennlig hilsen

Arne Blindheim, Psykologspesialist, Klinikk for krisepsykologi
Ellen K. K. Jepsen, overlege, psykiater, PhD
Marianne Straume, Psykologspesialist, Klinikk for krisepsykologi
Gro Harestad, Erfaringsformidler, Landsforeningen mot seksuelle overgrep

Oppropet er signert av 1928 personer.
Fortsett å dele oppropet i alle kanaler dere som kan!

#rettilretthjelp - oppropet engasjerer

Det er 3 døgn siden oppropet ble publisert, etter uker med samarbeidsmøter, drøftinger og idè myldring i arbeidsgruppen.
Vi er overveldet over responsen men ikke overrasket. Det er på høy tid å løfte fram at mennesker med komplekse traumesymptomer og dissosiative lidelser får tilgang til et adekvat og tilpasset behandlingstilbud. 

Det er sterkt å lese kommentarfeltet i oppropet hvor dere deler tanker og erfaringer. Takk for at dere deler!

Arbeidsgruppen vil jobbe videre med hvordan vi skal få budskapet vårt frem til myndighetene på en slik måte at nødvendige endringer i behandlingstilbudet for denne gruppen vil skje på sikt. Vi har kontakter innen media som vi hjelpe oss med dette, men vi er likevel avhengige av at oppropet holdes levende over tid i brukerorganisasjoner, fagmiljøer og samfunnet forøvrig. Vi håper dere fortsetter å dele oppropet i deres kontaktnett.

Vi har etter 3 døgn passert 1300 signeringer av oppropet og håper at nye signeringer vil fortsette å strømme inn i dagene som kommer. 

I tillegg har vi opprettet en facebookgruppe hvor vi vil dele aktiviterer mtp det som skjer i forbindelse med oppropet i tillegg til aktuelle artikler og kronikker og invitasjoner til innspill.

Sjekk gruppen; rettilretthjelp #retttilretthjelp

Takk for ditt engasjement i oppropet!

På vegne av oppropets forfattere

Gro Harestad

Del denne underskriftskampanjen

Hjelp dette oppropet å innhente flere signaturer.

Hvordan markedsføre et opprop?

• Del oppropet på Facebook-veggen din og i grupper som har med emnet i oppropet ditt å gjøre.
• Kontakt vennene dine
  1. Skriv en melding der du forteller om hvorfor du har signert dette oppropet. Det er mer sannsynlig at folk signerer hvis de forstår hvor viktig temaet er.
  2. Kopier og lim inn nettadressen til oppropet i meldingen din.
  3. Send beskjeden ved hjelp av e-post, SMS, Facebook, WhatsApp, Twitter, Skype, Instagram og LinkedIn.