ULO - Uføres Landsorganisasjons kamp for uføres rettigheter

Kristoffer

/ #379 Livsvarig og alvorlig psykisk syk ung ufør

2015-09-21 09:39

Hei

Jeg leste på Nrk at psykisk syke med tvangstanker blir friske på 4 dager og det er bra for de det gjelder, men gir alle andre med  tvangstanker som ikke kan bli friske mer negative følelser og mer følelse av utilstrekkelighet med mer skyldfølelse for å ikke bli frisk i en fei. Jeg har negative tvangstanker hver dag(siste 30 årene) og har også negative tvangstanker om å ha negative tvangstanker hele livet..., og det oppleves svært vanskelig hver dag. Medisiner gjorde meg sykere, men jeg ble forstått av mine psykiatere/psykologer og ble såkalt ung ufør etter å ha prøvd skoler,arbeid,kurs os.v. i over 20 år. Som følge av mine tvangstanker har jeg lange depresjoner og sosial angst i tillegg. Jeg handler mat og går turer og lever et isolert liv, men besøker mine gamle foreldre. Min psykiske sykdom synes ikke utenpå og er vanskelig å forstå for andre og det hersker mye uvitenhet og fordommer mot slike som meg.

Måten ny uførreform har blitt gjennomført på med kutt på 1000 kr i netto for min del( ung ufør) og stor usikkerhet omkring bostøtten burde vi alvorlig og livsvarige psykisk syke blitt skånet for, men stortinget ville plage oss mer og gjøre oss mer fattig og mer stigmatisert.Jeg lever etter ny uførestønad fra 01.012015 under fattigdomsgrensen i 10 av 12 måneder etter husbankens modell etter opplysning fra mitt Nav-kontor og frykter at jeg mister bostøtten snart også p.g.a. uførereformen.Jeg bor i en nøktern borettslagsleighet og har igjen 600000 kroner av mitt startlån som med ny uførreform/skattereform bli mye dyrere å betjene neste 22 årene. Jeg lurer på hvorfor norske politikere med stortinget i spissen ikke kan ta bedre vare på vi som er beviselig alvorlig og livsvarige syke på en bedre måte med forutsigbarhet og ikke mye usikkerhet og utrygghet ?

Det er ikke vi unge uføre som skal skamme oss for å være syke og uføre, men heller stortingspolitikerne som skaper mer fattigdom og mer utrygghet hos en gruppe mennesker som er beviselig alvorlig syke og som er stigmatisert mer enn nok fra før og det gjelder for mange enslige som ikke har barn også som få står opp for...Jammen ikke rart at statistikken viser at psykisk syke dør 20 år før gjennomsnittet....