Studien viser at gapet  i forventet levealder mellom psykisk syke og befolkningen forøvrig er stort sett uendret de siste 20 årene, på tross av bedre tjenester på psykisk helse-feltet og forbedringer i den offentlige helsetjenesten.

Professor Graham Thornicroft kommenterer funnene i lederen i samme utgave av the British Journal of Psychiatry:

“Dersom en slik vesensforskjell i forventet levealder hadde rammet en mindre stigmatisert gruppe av befolkningen, hadde det blitt ramaskrik. Studien viser, i grelle tall, hvor mye mindre verdi psykisk syke blir gitt i samfunnet vårt. Dette kan anses som et brudd på artikkel 12 i Menneskerettighetene.”

Resultatene fra studien ble publisert i desember-utgaven av British Journal of Psychiatry.

Jeg fant denne artikkelen på forskning.no og den viser hvor lite verdt de mest psykisk syke er i Norden, og måten unge uføre omtales i media av politikere og mektige organisasjoner er lite verdig og sannsynligvis ulovlig etter norsk lov da det er krenkende mot de menneskene som sliter aller mest hele livet. Det at et fåtall av unge uføre som har moderate/lett plager eller at noen mener at antall unge uføre er økende, rettferdiggjør ikke et samlet angrep fra mektige samfunnsaktører mot alle unge uføre. Vi som er unge uføre sliter mye hver dag uten håp om å bli frisk, det handler om å få dagene til gå, men det er lite lyspunkter i finne i norsk media og støtte av styresmaktene.  Styresmaktene ønsker å frata de mest psykisk syke våre rettigheter og sagte men sikkert underregulere trygden selv om mange allerede lever på fattigdomsgrensen. Bostøtten har ikke økt siste 10 år og trygden underreguleres og alderpensjonen for uføre blir enda verre med levealderjustering selv om ovenfor nevnte beviser at psykisk syke dør mange år(10-15) før gjennomsnittet. Det er bra at de som kan arbeide litt kan gjøre det med gode,trygge og forutsigbare rammer, men den massive negative omtalen av de fleste psykisk syke på ung ufør stønad er krenkende etter norsk lov og måten Norge behandler alvorlig psykisk syke på er er en gryende og betydelig negativ ukultur som også er brudd på menneskerettighetene.

ULO betyr mye for enslige unge uføre med alvorlig og livsvarig psykisk sykdom i kampen for et trygt og godt liv