Mot nedleggelse av Flosta skole

Ved å signere dette oppropet undertegner du følgende brev: 

" På vegne av Flosta krets ønsker vi å komme med innspill til Kommunedirektørens innstilling til endring av skolestrukturen i Arendal kommune som skal opp i bystyret den 05. September 2024. Flosta skole er nå en fådelt skole, og Kommunedirektøren skriver i sin innstilling til bystyret at man bør vurdere nedleggelse av fådelte skoler, uten å nevne Flosta spesifikt. Vi anerkjenner Arendal kommunes store økonomiske utfordringer, men vi mener likevel at konsekvensene av en eventuell nedleggelse av Flosta skole vil være uhensiktsmessig, både økonomisk og sosialt.

For det første vil østre del av Arendal med stor sannsynlighet oppleve økt tilflytting i fremtiden. Morrow sine 6000 nye arbeidere må bosette seg og vestre deler av Arendal har ikke stort mer å tilby utbyggere av mark. Øst i Arendal er det fortsatt stort potensiale for utbygging og Flosta vil med ny vei over Ulfsryggen bli stadig mer sentralt og stadig med attraktivt. Å legge ned Flosta skole nå vil gjøre østre deler av kommunen lite attraktivt for tilflytting og man kan risikere at mange av arbeiderne velger å bosette seg i nabokommunene i stedet, noe som vil gi reduserte skatteinntekter til Arendal kommune.

I tillegg har Flosta et stort eksisterende boligfelt med mange flotte eiendommer. Dette ble etablert rundt 70tallet og bosatte da svært mange unge barnefamilier. Disse unge barnefamiliene er nå godt voksne pensjonister og et generasjonsskifte er på trappene. En skole truet av nedleggelse trekker ikke barnefamilier til disse husene, slik vi så gjerne ønsker for vår levende bygd.

Videre har vi en av kommunens store hjørnesteinsbedrifter i Kilsund. Kitron, med sine 400 ansatte, antar vi at ønsker et levende og attraktivt bomiljø for sine ansatte. Tilbakeflyttingen til Kilsund er ennå forholdsvis ny og først nå når flyttingen og ekspansjonen viser seg å være stabil og fortsette, vil mange vurdere å flytte nærmere sin arbeidsplass. Dette vil derimot være mindre attraktivt dersom skolen planlegges nedlagt. Bare usikkerheten dagens prosess skaper er antagelig med på å holde noen tilbake fra å flytte med sin familie. Igjen kan dette gjøre at barnefamilier etablerer seg eller blir boende i nabo-kommuner, som medfører reduserte skatteinntekter til Arendal.

Ringvirkningene av å miste skolen vil også påvirke øvrig næringsliv i Flosta. Per i dag har vi butikk, bensinstasjon og restaurant. Dette næringslivet er også avhengig av en levende bygd, samtidig som disse fasilitetene er med på å rekruttere flere beboere. I tillegg er nærskolen er et viktig sentrum for aktiviteter og frivillig arbeid, for både voksne og barn, og fungerer også som et moderne grendehus. Dette engasjementet mener vi at man ikke klarer å opprettholde i samme grad ved større skoler. Det er viktig å kjenne hverandre og ha oversikten over folka som et tilknyttet skolen for å engasjere seg. Når du kjenner naboen legger du merke til at «Ola» har falt litt utenfor vennegjengen eller ikke kommer med i leken og kan lettere hjelpe til. Når naboen er eldre hjelper du å handle når «Kari» er syk, gammel eller skrøpelig, du måker av trappa når du er forbi, og du ser til at hun ikke har falt å bli liggende om noen rutiner avviker fra normalen. Å føle at man hører til forebygger ensomhet som er en drivende faktor for hjelpe- og pleiebehov, samt utenforskap hos yngre. Dette kan spare kommunen både uførekostnader og sykehjemsplasser, for ikke å snakke om levekårskostnader.

Det er også viktig at skolen kjenner godt til alle elevene. Og ved at lærere og rektor kjenner til hver enkelt elev og hvert enkelt behov sparer kommunen ressurser både i tilrettelegging, men ikke minst i sosiale kostnader i fremtiden! Bygda skal være som en bukett tulipaner, når én henger litt med hodet, stapper vi den inn mellom de andre, så den holder seg oppe. Men dette kan dessverre ikke tallfestes på samme måte som stordriftsbesparelser ved større å ha en større administrasjon!

Den menneskelige biologi begrenser hjernen vår til å kunne holde oversikt over større grupper enn 150 mennesker. Dette forklarer hvorfor mindre nærområder følger opp hverandre i større grad, men også hvorfor mindre skoler i større grad har oversikt over sine elever.

Et annet svært viktig økonomisk argument er at Flosta skoles har en av de nyeste bygningsmassene i kommunen. Det fremstår som sløsing med ressurser å legge ned denne dersom andre skoler som krever mye vedlikehold/totalrenovering spares. I tillegg har vi eget svømmebasseng som ikke bare brukes ofte av andre skoler, men også hyppig av lokalbefolkningen utenfor skoletid. Vi har familiebading 2 ganger i uken og i tillegg benyttes det av ulike lag og foreninger. For oss som bor på to øyer er det ekstra viktig at barna kan svømme for å unngå drukningsulykker!

Et siste poeng er også at kostnadene i liten grad minsker ved å legge ned en skole, da størsteparten av utgiftene til skolen er lønnskostnader og personalet er fast ansatt i kommunen og vil som hovedregel måtte omplasseres.

I tillegg ønsker vi å skryte av at Flosta skole er et prakteksemplar når det gjelder bruk av naturressurser og uteområder i undervisningen. Vi har fast uteskole 1 dag per uke for småskolen, svømming hver uke for alle elever og få andre kam skryte av havutsikt fra klasserommet og svømmeopplæring på stranda i de varmeste månedene. Vi har også 7. klassinger som hilser på 1. klassinger, husker navnene deres og tar vare på dem i friminuttet! Det har vi hørt at er ganske unikt!

Vi ønsker avslutningsvis å kommentere på andre muligheter for økonomisk innsparing ved hjelp av skolestrukturen siden vi er godt kjent med synkende fødselstall og økonomiske utfordringer. I denne sammenheng støtter vi Utdanningsforbundets innstilling om utredning for å avklare hvilken skolestruktur som faglig og økonomisk sett er best, bevaring av alle grendeskolene og vurdering av ungdomsskolestrukturen.

Vi vil i den sammenheng påpeke at 1-10 skoler er noe de fleste av landets øvrige kommuner nå går bort i fra på grunn av negative erfaringer og resultater. Å flytte barneskoleelever fra Stuenes til Eydehavn vil medføre en mindre endring for elevene enn å flytte Flostaelever til Stuenes. De fleste vil fortsatt kunne gå til skolen og fritidsaktiviteter er allerede i stor grad felles for disse skolene. Å flytte elever fra de mer sentrumsnære ungdomsskolene på østsiden vil heller ikke medføre store transportutfordringer.

Fra sentrum av byen til Saltrød med buss tar det under 10 minutter per i dag. En større ungdomsskole på Saltrød kan være et mer plausibelt alternativ enn nedleggelse av grendeskoler. Andre muligheter for besparelser kan være å samarbeide om administrative oppgaver mellom grendeskolene, som bruk av felles vikarer og andre ressurser, for å nevne noe.

Videre kan et enkelt tiltak også være å informere tilflyttere til Strengereid/Gartha området om at Flosta også kan være en aktuell nærskole, slik den tidligere skolekretsen så ut. Vi er kjent med at enkelte tilflyttere ikke var klar over at Flosta eksisterte eller kunne være et alternativ og derfor valgte Eydehavn. Dette kan være særlig aktuelt dersom endret ungdomsskolestruktur medfører økt tilstrømning til Eydehavn.

Vi takker for at våre innspill tas med i den videre debatten og håper at særlig hensynet til det lokale næringslivet og ei levende bygd veies tungt i debatten.

Dette notatet sendes kommunens administrasjon med Kommunedirektøren som kopimottaker, Kultur og oppvekstutvalget v/leder, Agderposten og samtlige partier i bystyret.  

På vegne av vedlagte underskrivende (antall x) og med vennlig hilsen

Siri Skjørestad Arnevik,

DATO   "

Siri Skjørestad og Lisbeth Tapio    Kontakt personen bak underskriftskampanjen