Opprop på vegne av barn og ungdom i Norge
Et opprop på vegne av barn og ungdom i Norge – fra barnehagelærere, lærere, kontaktlærere, miljøterapeuter, barne- og ungdomsarbeidere, sosiallærere, spesialpedagoger, undervisningsinspektører, styrere og rektorer
Fra førstelinjen i barnehage og skolesystemet kommer det nå et nødskrik. Vi ber om at skolen og barnehagen prioriteres i henhold til de standardene som er gitt oss, som ikke er i nærheten av å bli nådd. Vi som er laget rundt barna vil det beste for alle barn, og situasjonen i dagens skole og barnehage blir stadig mer alvorlig og øker i omfang.
Situasjonen i dagens skole og barnehage er som følger:
Bemanning i barnehagen
Et økende antall barn er i barnehagen langt utover det som regnes som en full arbeidsdag for voksne, som har gjort at bemanningsnormen som er gitt ikke er nok for å gi disse barna et trygt miljø hele dagen. Realiteten blir derfor at man oppfyller bemanningsnormen kun noen få timer i løpet av en dag. Det blir mer konflikt mellom barna og situasjoner som potensielt kan være farlige for barn når en ansatt for eksempel må følge et barn på do, og de andre barna må bli igjen alene. https://www.barnehage.no/barnehager-bemanning-bemanningsnorm/vil-ta-grep-om-bemanning-i-barnehagene-her-er-noe-av-det-som-vurderes/230255
Fysiske forhold og belastning i barnehagene
Det bygges store barnehager med mange plasser og i gamle barnehager måles arealet opp og det puttes inn flere barn (og voksne etter bemanningsnormen) som gir liten plass, mer konflikter igjen og ansatte som må spre seg over flere avdelinger når det er sykdom. Barnehageyrket er et av yrkene med mest sykefravær. Vikarer er nesten ikke å oppdrive, og ansatte orker ikke å stå i yrket fordi belastningen blir for høy. https://www.utdanningsnytt.no/barnehage-mee-eline-eriksson-royne-berget/vi-er-nodt-til-a-fa-ned-det-hoye-sykefravaeret-i-barnehagene/302973
Økende psykiske, sosiale og adferdsutfordringer i klasserommet
Klasserommene har et økende antall elever med store utfordringer. Dette er sosiale-, psykiske- og atferdsutfordringer, for å nevne noe. Et stadig økende antall elever har alvorlige angstlidelser og andre psykiske lidelser, adferdsproblemer som viser seg i voldelige og krenkende handlinger, og andre sosiale utfordringer som preger eleven selv, medelever og lærere. Dette kommer til tillegg til det lærerne allerede håndterer av naturlige utfordringer knyttet til oppvekst og sosialisering, samt tilrettelegging for ulike lærevansker. https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/
Mangel på oppfølging
- Realiteten i skolen er at elevene som har behov for ekstra oppfølging ofte ikke får dette fordi det er for få ressurser i skolen. En enkelt lærer i et klasserom får ikke til å ivareta flere elever med stort behov for tett voksenkontakt samtidig som hen skal ta vare på samtlige elever i klassen og gjøre det som er jobben vår; undervise, følge opp den faglige progresjonen og gi elevene utfordringer som fremmer danning og lærelyst for å nevne noe. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/formalet-med-opplaringen/
- Fordi det er for få sosiallærere og miljøarbeidere i skolen, har heller ikke de kapasitet til å følge opp alle som i dag har behov for mer oppfølging.
- Ledelsene i skolene og barnehagene har altfor mange arbeidsoppgaver og er altfor underbemannet sammenlignet med behovene barna, elevene, foreldrene og de ansatte har, samtidig som de skal lede og utvikle det pedagogiske arbeidet. Mange opplever at de må prioritere etter «hvilken lov er det minst viktig at brytes i dag», i møte med de mange komplekse situasjonene som oppstår i denne hverdagen. I tillegg blir omfattende oppgaver som tilsyn fra myndighetene og nye lover som skal implementeres stadig lagt til oppgavene som skal utføres av ledelsene. Andre sektorer som drift og vedlikehold opplever store kutt, og oppgavene som derfor ikke lenger kan bli utført av disse sektorene faller på ledelsene ved skolene og barnehagene. Dette blir lagt til uten at det blir tildelt mer ressurser eller at andre oppgaver blir tatt vekk.
Undervisning blir ikke prioritert
Kvalitet i undervisningen må nedprioriteres når mer akutte situasjoner gjør at elevene ikke er i stand til å motta undervisning i mange situasjoner. For eksempel ved angstanfall i klasserommene, ulike sinneproblematikk som viser seg som fysiske og verbale krenkende situasjoner mellom elever og elever og lærere, og sosiale utfordringer som gjør at flere elever eksempelvis kommer gråtende inn i klasserommet. Planlegging av undervisning må også nedprioriteres fordi tiden etter undervisning fylles opp av møter, telefoner og rapportering for å nevne noe.
Elever som ikke får oppfølging
Elever i hver klasse som ikke har store utfordringer får derfor ikke den oppfølgingen og undervisningen de har krav på, fordi det ofte «slukkes branner» rundt utfordringene som oppstår med andre elever.
Stor arbeidsbelastning
En parallell økende utfordring er mangel på lærere som kjenner elevene og som står i jobben over tid på grunn av kort- og langstidssykemeldinger som rapporteres at kan ha med arbeidsbelastningen å gjøre. Dette fører igjen til dårligere oppfølging av hele elevmassen. https://stami.no/en-bra-dag-pa-jobb-er-klart-til-bruk-i-skolen/
Hjelpetjenestene rundt skolen og barnehagene
Hjelpetjenestene rundt barnehager og skolen som blant annet helsesykepleiere, PPT, barneverntjenesten, BUP og FPH har så lange ventelister, og så få ansatte, at de ikke har mulighet til å bistå i alle sakene som meldes fra barnehager og skolene. Mange av disse situasjonene må derfor håndteres av oss som står i avdelinger og klasserom, selv om vi svært ofte ikke innehar den riktige kompetansen. Barn som sårt har behov for annen hjelp enn det vi som pedagogisk personale kan gi, får derfor ikke det, og de faller ofte både utenfor felleskapet og den faglige progresjonen.
https://www.barneombudet.no/vart-arbeid/publikasjoner/hvem-skal-jeg-snakke-med-nå
Vi er klar over at barnehagene og skolene ikke er en bedrift som tjener penger, og at de er en stor utgift for kommunene, sammen med mange andre uunnværlige tjenester som helse og omsorg. Vi føler oss fortsatt forpliktet til å si ifra når vi som er så heldige å få jobbe tett på barna, ser at vi ikke får gjort jobben vår slik den er pålagt oss, og slik dagens barnegruppe og elevmasse har behov for.
Resultatet for barn og unge slik situasjonen er nå er dårligere miljø, lavere læringsutbytte og økende forekomst av psykiske vansker blant barn og ungdom. Derfor ønsker vi å komme med helt konkrete tiltak som vil være virksomme, og gi barn og ungdom den utdanningen de har krav på og den omsorgen de har behov for.
På barn og unges vegne er det behov for:
- En oppdatert bemanningsnorm for barnehagene som reflekterer de faktiske forholdene i barnehagene i dag.
- Å øke lærertettheten for å sikre at alle skoleklasser har to pedagoger tilstede i klasserommet i minst halvparten av undervisningstimene i løpet av en uke. Lærernormen slik den er i dag sikrer dette til en viss grad for 1-4. klasse, men fra 5-10. klasse står en lærer alene i klasserommet. Spesialpedagoger, sosiallærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter kan ikke regnes inn i dette, da de har ansvar for elever som gjerne har vedtak og individuelle opplæringsplaner. De komplekse utfordringene i dagens klasserom og muligheten til å tilpasse undervisningen til alle elevene i hver klasse krever at lærernormen økes slik at to pedagoger er tilstede i flere undervisingstimer samtidig i hele grunnskolen.
- Forsterkning i skoleledelsene slik at ledelsene på skolen har tilstrekkelig tid til å møte både elever, foreldre og ansatte ved skolen slik behovet er. Som et minimum en gjennomgang og tydeliggjøring av oppgavene som forventes at skoleledelsene skal utføre og kutt i oppgavene som ikke kan utføres med de ressursene som er tilgjengelige.
- Økning av andre yrkesgrupper i skolen som barnevernspedagoger, sosiallærere, psykologer og andre relevante yrkesgrupper som ikke skal undervise, men jobbe med miljø, enkeltelever og elevgrupper ved behov. En pr. trinn eller minimum 1 pr. 100 elever.
- Kraftig forsterkning i hjelpetjenestene rundt skolene og barnehagene slik at en lærer og barnehagelærer kan drive opplæring, og ikke være psykolog, miljøarbeider, barneverntjeneste, helsesykepleier, forelder, spesialpedagog eller skjold mellom elever, eller mellom elev og lærer.
Vi strekker oss langt for å møte barna og ungdommene der de er, og trenger at politikere og mydighetene kommer tydeligere på banen. Barnehagene og skolene slik de er i dag, har større og mer omfattende behov enn for bare noen tiår siden. Vi mener at alle barn, både de som har utfordringer slik de er skissert her, og de som ikke har disse utfordringene, skal få muligheten til utdannelse og omsorg med kvalitet.
Klubben på Rasta skole og Klubben i Eventyrstua barnehage Kontakt personen bak underskriftskampanjen