Nei til boligfelt og veier i et viktig friluftsområde. Bevar nærskogen i Matstia /Høgåsen!

Innbyggerforslag er levert til politikerne i Alstahaug kommune.

Takk for støtten. Her er Innbyggerforslaget. Nå er det opp til politikerne å følge opp:

"Innbyggerforslag (levert 16.10.-24): Ta hensyn til de røde flaggene! Juster kursen i takt med ny og veldokumentert kunnskap. Følg opp de grundig dokumenterte alarmsignalene fra naturen, der tap av arter og artenes leveområder skjer i rekordfart og bit for bit og uten helhetstenkning. Der FNs bærekraftmål for klima og miljø stadig neglisjeres når valg skal tas. Folkehelse, trivsel og bolyst for oss som bruker naturen i dag, må også få en stemme.  

 Vedtaket om å legge boligfelt og veier i Nærskogen i Matstia må opp til ny behandling, og denne gangen med en grundig debatt i forkant, der en også ser hvordan dette vedtaket harmonerer med kravene om bl.a. konsekvensutredning i Plan-og bygningsloven, og med fine og sikkert velmente ord i kommunens eget planverk.           

Dette er ingen omkamp, det var ingen kamp på forhånd, ikke en kritisk stemme ble hørt. 

  Har naturen og folkehelsa ingen stemmer i Alstahaug kommune?  Vi kan ikke tvinge noen til å høre på hva vi har å si. Det er likevel grunn til å heve noen øyenbryn, når dere politikere, våre folkevalgte, med få hederlige unntak, sier kontant nei til muligheten for å høre på hva over 300 av deres egne velgere vil fortelle om en sak vi anser som svært viktig for oss som kommune. Dette skjedde da vi møtte opp i kommunestyremøtet 24. September. (Og det etter å ha vært inviterte siden 23.april først til kommunestyremøtet 20. juni, der vi like før får beskjed om at vi heller skal få komme i kommunestyremøtet 24. September.)  

Dette var det vi ville fortelle dere: Ordfører og kommunestyre og alle folkevalgte i Alstahaug kommune:  Vi må på vegne av nærskogen i Matstia og over 400 personer be om din oppmerksomhet i en viktig sak. 

 13. Desember 2023 vedtok et enstemmig kommunestyre, uten videre diskusjon og helt uten å skjele til eksempelvis egne handlingsplaner, FNs klima-og bærekraftsmål, folkehelseperspektivet, eller om det virkelig eksisterer et behov, å legge et stort boligfelt med nærmere 40 boliger i nærskogen i Matstia. Dette ble til og med vurdert å være en "gladnyhet" av enkelte.

 Vi kunne ikke vært mer uenige. Vi mener at vedtaket taler mot det vi i dag vet om bærekraftig arealbruk i lokalt og globalt perspektiv og heller ikke er verken nødvendig eller på noe vis framtidsrettet. Vi mener også at vedtaket kan vise seg å være ugyldig sett opp mot Plan-og bygningsloven, og dens krav om konsekvensutredning, herunder eksempelvis spørsmål om det finnes sårbare arter i området? hvordan vil naboer bli rammet? og kan det være bedre å bygge ut andre steder?

Vi mener at det ikke er gjennomført en konsekvensutredning i denne saken, som oppfyller kravene i loven. Se link til NRK-artikkel med samme problemstilling: https://www.nrk.no/ostfold/jurister-mener-det-kan-ha-blitt-begatt-saksbehandlingsfeil-i-prosessen-med-viken-park-1.17036552  

Vi har derfor tatt på oss arbeidet dere skulle ha gjort på forhånd, med å undersøke om begrunnelsen for vedtaket stemmer, at det er behov for dette boligområdet, nå eller i overskuelig framtid. Etter grundige og omfattende undersøkelser er det ingen ting av det vi finner, som støtter opp om nødvendigheten av vedtaket, tvert imot!  

Vi har funnet følgende omfattende momentliste: -At nærskogen i Matstia av kommunen selv ble klassifisert som "Viktig friluftslivsområde", så sent som i 2012, etter en prosess i forkant. 

 -Konsekvensutredninger for arealplaner skal redegjøre for relevante og realistiske alternativer, (Kommunal- og distriktdepartementet).  

-At det allerede finnes store arealer som er ferdig regulerte til boligbygging i kommunen. Disse bør du som politiker skaffe deg oversikt over. (Kommunens administrasjon er behjelpelig med å skaffe til veie planer og kart over disse områdene). 

 -At ikke alle vil bo i Sandnessjøen, folk bor og lever også på Austbø og Mindland, Søvik og Tjøtta.  

-At det finnes en hel rekke ledige tomter på ulike steder i kommunen, egnet til å dekke ulike behov. Kommunen alene oppgir å ha over 20 ledige tomter, pr. januar i år, i tillegg kommer en rekke tomter eid av private aktører.  

-At det ikke eksisterer noen reell tomteliste i kommunen. (Kommunen har ikke besvart vår forespørsel om hvor mange som står på tomteliste)  

-At et eventuelt behov for nye boliger kan og bør dekkes på andre måter enn å rasere et kjært og mye brukt tur- og rekreasjonsområde, eksempelvis ved gjenbruk av boliger, omdisponering og fortetting. Boligbygging står for ca. 16% av klimautslippene. Oppussing og rehabilitering er langt mer skånsomt. Dette gjenspeiles også i Paralellprosjekt for Sentrum /Nesset/Vågen, der oppfølgingspunkt ble vedtatt i kommunestyret 20. juni i år. 

 -At det i Alstahaug kommune allerede finnes et stort overskudd av tomme boliger/bygninger, med varierende behov for rehabilitering. Se også finn.no. angående boliger som ligger for salg. Boligmarkedet i distriktene er tregt, mange boliger ligger lenge på grunn av nedgang i boligsalget, som følge av 14 på hverandre følgende rentehevinger, økte strømpriser og generell prisvekst. Flere boliger ventes å komme ut i det lokale markedet, også nå når de 24 omsorgsleilighetene på Prestegårdsjordet ferdigstilles, men også når de planlagte sykehjemsplassene på Åsen er ferdige.  

-Det er, ifølge lokale eiendomsmeglere, for tiden, med få unntak, kjøpers marked. Det framstår ikke som en gjennomtenkt politikk dersom kommunen ønsker å rekruttere aktuelle kjøpere til leilighetene på Prestegårdsjordet, å underminere et allerede anstrengt marked ved å legge ut enda flere tomter i konkurranse med et tregt boligmarked, slik at de som ønsker å kjøpe seg inn på Prestegårdsjordet, (eller deres pårørende), i verste fall ender opp med å måtte betjene et nytt boliglån, samtidig som en har utgifter på den gamle boligen/må selge denne med tap. Eller at målgruppa avstår fra å kjøpe seg inn på Prestegårdsjordet pga. at økonomien i dette regnestykket ikke går opp, og de blir boende der de er.  

-At lokale entreprenører er kreative og på hugget når det gjelder boligutvikling i sentrum. En kan, for eksempel, og med god grunn for øvrig, være uenig med Morten Guttormsen, når han som eier av eiendommen Kina i Håreksgate, hevder at det ærverdige tømmerhuset er hinsides redning. Likevel representerer hans forslag om hele 47 leiligheter på dette begrensede arealet at det lokalt eksisterer en spenstig vilje til nytenkning om arealer der infrastrukturen allerede er på plass. Det er verdt å merke seg at dette prosjektet alene, om det skulle bli realisert, vil gi flere boliger enn hele det vedtatte boligfeltet i nærskogen i Matstia/Høgåsen.  

-At folketallet i kommunen over år går ned, til tross for en viss vekst hittil i 2024. I Alstahaug kommunes boligpolitiske handlingsplan, utgitt i januar i år ser vi at SSB oppgir 7411 innbyggere pr. desember 2023 hvorav 254 bosatte flyktninger i 2022 og 2023. Prognosene fra SSB viser 7289 innbyggere i 2030, og 7046 innbyggere i 2050. Ferske tall viser for eksempel også at antall ukrainske flyktninger som søker opphold i Norge har gått kraftig ned det siste halvåret.  

-Alstahaug kommune er en av 2 kommuner i Norge med forventet høyest prosentvis vekst i antall eldre over 80 år i 2030. Denne aldersgruppen har og vil komme til å ha mange og sammensatte behov i form av ulike helsetiltak. Tilrettelagte botilbud i form av sykehjemsplasser vil bli enda mer etterspurte, også med tanke på at mange eldre utvikler demens og ikke kan bo hjemme. Dersom kommunen satser på sykehjemsplasser til de som trenger det, vil de elders boliger etterhvert frigis til markedet og de som er yngre, og vi får en ønsket revitalisering av eksisterende boligområder. 

 -At nærskogen i Matstia er et viktig skogsområde og hjem for en lang rekke insektarter, fugle- og dyrearter, vakre og viktige gamle løvtrær, sopp og bær og ulike nyttevekster, til glede for kropp og sjel. Den huser flere Rødlistearter, som klassifiseres som "truet", herunder gråspurv og grønnfink, uten at dette synes å være verken kartlagt, eller problematisert i planarbeidet. Av alle truede arter her til lands, står 75 prosent i fare på grunn av utbygging i naturen. Dette kan ikke fortsette! 

- At artstap og tap av natur også er høyt på den internasjonale dagsordenen. Et eksempel: Antall landlevende insekter i verden er redusert med opptil 75% mellom 1990 og 2020, og den negative utviklingen fortsetter. Insektene er avgjørende for maten vår, de pollinerer planter, er mat for andre skapninger og resirkulerer naturens avfall. På verdensbasis er ødeleggelse av naturområder og urbanisering to årsaker til at insektpopulasjonen går ned.  

-På verdensbasis ser vi en katastrofal nedgang i bestanden av 35.000 ulike overvåkede dyrearter de siste 50 årene. I snitt 73% nedgang. Dette er noe du som lokalpolitiker må ta inn over deg, og ta medansvar for.

 -Vi ser at folkehelseperspektivet er helt utelatt. Nærskogen i Matstia gir hverdagsglede og helsegevinst for svært mange, uten at det koster kommunen en krone! Den gir rekreasjon og er et kjært og flittig besøkt turområde, med stor bruksverdi for naboer, turgåere, joggere, skigåere, hundeluftere, bær-og sopplukkere, Sandnes barneskole, seniortrimmere, folk i alle aldre, fra nær og fjern. Nærskogen i Matstia er like viktig for bolyst og trivsel som Åsen er, og vel så tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet, ifølge brukere av området. Innspill angående nærskogens betydning for folkehelsen har konsekvent blitt diskvalifisert i planprosessen.  

-Vi ser at vedtaket er i direkte konflikt med global og nasjonal vedtatt politikk om å sette naturen først. Norge skrev i desember 2022 under på Naturavtalen i Montreal, en avtale som sier at vi skal ha mer natur i 2030.  

-Vi ser en økt bevissthet i befolkningen. I en undersøkelse utført i 2024, av Opinion for WWF, (Verdens villmarksfond), ser vi at 7 av 10 mener at nedbyggingen av naturen er gått for langt og at politikerne må gjøre mer for å bremse dette.  

- Vi vet at nærskogen i Matstia fungerer som motvekt til at Sandnes/Matstia har hatt en svært høy totalbelastning over år, når det gjelder tap av natur og friområder. Mye av dette har skjedd på tross av sterke protester fra dem som bor her. Vi viser her til industriområdet i Sandnesdalen med maskinentreprenør og betongstasjon, lagt kloss inntil boligfeltet i Matstia på slutten av 80-tallet, Aqua Rock, som har lagt beslag på et gigantisk tur- og fritidsområde på Aunvollan-Strendene, og hvis virksomhet er til stadig plage og sjenanse for naboer i vid utstrekning, gjennom voldsomme sprengninger og sjenerende og farlig svevestøv. Og, som om ikke dette var nok, så er enorme arealer på Horvnes omgjort til industriområde.  

-Vi ser at kommunen, til tross for advarsler, vil bruke en ulovlig anlagt vei, et ulovlig tiltak utført av kommunen selv i et LNF-område i 2010, for å få tilgang til boligtomter de vil selge, uten å problematisere dette, og uten at noen reagerer.  

Vi har, som kjent, startet en underskriftsaksjon, med følgende opprop: Nei til boligfelt og veier i et viktig friluftsområde. Bevar nærskogen i Matstia /Høgåsen.  

Vi sier nei av flere tungtveiende årsaker, her er et utvalg: 

-Boliger og veier er tenkt plassert i et skogsområde som er registrert som "Viktig friluftslivområde" og som er av stor betydning for folkehelsen og for sårbare plante-og dyrearter.  

-Tap av natur og artsmangfold er vårt felles ansvar. Ny kunnskap om hvor raskt norsk natur forsvinner, krever endrede holdninger til forvaltning av naturen, også lokalt i Alstahaug.  

-Det er ikke dokumentert et reelt behov for nye boliger i dette området.  

Vi har i en kortvarig aksjon samlet inn hele 412 underskrifter, der underskriftene fra Alstahaug alene ligger langt over kravet om 2% av innbyggertallet, for å komme med et innbyggerforslag.  

Hvem er det som støtter oss? Blant underskriverne finner vi:

-Naboer 

-Turgåere 

-Mange unge utflyttere i aldersgrupper kommunen ønsker å tiltrekke seg

-Medlemmer i styret i Helgeland Friluftsråd

-Rektor ved Sandnes Barneskole

 -Leder for Frisklivssentralen

-Medlemmer i Birdlife

-Medlemmer i Den Norske Turistforenings lokale seniorgruppe

-Medlemmer i Naturvernforbundet 

Vi finner støtte i kapittelet "Bo- og nærmiljø" under overskriften "Nabolag, natur og rekreasjon" i rapporten "Slik står det til i Alstahaug" - kunnskapsgrunnlag for kommuneplanens samfunnsdel. Der finner vi et underpunkt kalt "Nøkkelfaktorer" -Forhold som særlig angår folkehelse og/eller folkehelsearbeid. Vi siterer: "Nærhet til grønne områder påvirker også helsen positivt ved å bidra til mindre stress, bedre mental helse, trivsel og økt levetid på tvers av sosiale skillelinjer". Og: "Arealbruk er en nøkkelfaktor både i arbeidet med å bremse klimaendringer og for å stanse tap av natur". 

 Vi finner også støtte i oppstartsdokumentet til samfunnsdelen av kommuneplanen for Alstahaug, som i klartekst sier, vi siterer: "I gjeldende arealdel er det lagt inn mer boligareal enn det befolkningsutvikling og behov i kommunen tilsier, slik at det vil være fornuftig å se på byutviklingsstrategi, fortettingsområder og byutviklingsområder, fremfor å planlegge for nye store utbyggingsområder for bolig". 

Vi finner støtte hos begge de innleide arkitektfirmaene i Paralellprosjektet om byfornyelse i Sentrum/Nesset/Vågen, Asplan Viak og Team Vandkanten, som gjentatte ganger framholder den eksisterende naturens store verdi, og hvor fort det er å ødelegge den.

Kommunestyret har så sent som 20. juni i år gitt sin tilslutning til Paralellprosjektet, og til arkitektfirmaenes innspill og holdninger til byutvikling og det viktige naturperspektivet, og til den høye miljøprofilen begge arkitektfirmaer framholder som en grunnpilar i dagens og framtidas byutvikling.  Vedtaket som ble fattet i desember i fjor, om et digert boligområde og veier i et "viktig friluftslivområde" i Matstia /Høgåsen, står pr. idag i skjærende og grell kontrast til slike holdninger og entydige råd og det framstår som komplett inkonsekvent og uforståelig, dersom kommunen ikke klarer å inkorporere nærskogen i Matstia/Høgåsen, som allerede er kategorisert som et "viktig friluftslivområde", i det samme verdisynet. 

Vi finner støtte hos Nordland Fylkeskommune, som har en tilskuddsordning for friluftsliv. Fylkeskommunen skriver i en pressemelding i forbindelse med årets tildeling av midler følgende:

"Forskning har vist at nærhet til natur og mulighetene for å være fysisk aktiv, har avgjørende betydning for hvor aktive folk er. Tilrettelagte naturområder nært der folk bor, gir gode forutsetninger for at mange kan drive friluftsliv. Friluftsliv er en viktig kilde til livskvalitet og folkehelse. I tillegg er det en god integrerings- og inkluderingsarena, og kan utøves av de fleste". I samme pressemelding trekkes det også fram, at kunnskap om, og opplevelser i naturen, bidrar til at naturen tas bedre vare på. 

-I "Slik står det til i Alstahaug", i kapittelet "Medvirkning" oppgis innbyggerenes opplevelse av tilhørighet og mulighet for å påvirke egne omgivelser som en betingelse for sosial bærekraft.  

Alt dette skulle være en solid attestasjon på at det er stor tyngde bak vårt krav om å bevare nærskogen i Matstia.  

Vi skriver 2024, og den som følger med på nyhetsbildet vet at vi pr. i dag har et helt annet kunnskapsnivå enn i 2014, da planarbeidet ble igangsatt, om hvilke enorme belastninger vi i nyere tid har påført naturen og hvilke konsekvenser det har for kloden. Mye av det en tenkte da planarbeidet startet opp, framstår allerede, med respekt å melde, som utdatert!

Globale og nasjonale målsettinger med hensyn til natur og artstap, må, for å lykkes, vises i handling lokalt, (hvor ellers?) også her i Alstahaug! Vi kan ikke fortsette å gjøre mer av det samme og forvente et annet resultat!  

Er det virkelig politikernes oppgave å ødelegge et optimalt fungerende rekreasjonsområde, helt gratis helårs folkehelsetilbud og viktig pusterom for så mange av kommunens innbyggere? Og kun basert på antagelser om et tomtebehov i en størrelsesorden som vi har funnet at ikke eksisterer, eller fordi noen en gang vi visste mindre, trodde at det var en god ide?  

Det er all grunn til å tre inn i vår tid, og vise at også vår kommune har forstått at naturen, livskvalitet og folkehelse må komme først.  

Vi overrekker med dette resten av de totalt 409 underskriftene vi har samlet og gir herved dere som er våre folkevalgte både ryggdekning for, og en gylden mulighet til å behandle saken på nytt. Et vedtak om å bevare nærskogen i Matstia vil være både ansvarlig, tidsriktig og framtidsrettet, og vil stå seg i årtier framover. Det vil vise at våre kommunepolitikere evner å gjøre viktige kursendringer når det er påkrevet, og det vil gjøre svært mange innbyggere svært glade.

Det vil, ikke minst, være i tråd med kommunens egne planer, råd fra ekspertise på områdene moderne byutvikling, naturvern, klima, miljø, folkehelse, trivsel og bolyst. Det vil også være noe en kan vise til når spørsmål om hvordan vår kommune tar ansvar for og følger opp for eksempel Naturavtalen, før eller siden dukker opp.  

Dersom noen av dere fortsatt skulle være i tvil om hva som er riktig valg i denne saken, vil vi som avslutning henvise til en kommentar fra en av underskriverne, som enkelt og greit fastslo: "Det sier seg selv!"  

Lykke til, og tusen takk! 

Marit Ertzeid og Hilde Sivertsen   

Oppdatering 21. Februar

Vi takker for alle underskrifter og støtteerklæringer vi og nærskogen i Matstia har fått, 258 signaturer så langt, fra hele landet. Dette gir oss inspirasjon og drivkraft til å forsøke å nå målet om 300 underskrifter fra Alstahaug, eller 500 fra hele Nordland fylke, såkalt "innbyggerinitiativ, eller innbyggerforslag". Dersom vi når målet, vil kommunestyret i Alstahaug, slik vi forstår det, måtte ta stilling til vårt forslag om å bevare nærskogen og et "viktig friluftslivområde" fra nedbygging.

Vi samler fortsatt argumenter for å vise politikerene at det finnes svært gode alternativer, og mener ut fra det vi har funnet at det ikke finnes en eneste god grunn til å ofre nærskogen for boligfelt og veier. 

Vi takker fortsatt for alle underskrifter, uansett hvor de kommer fra. Dersom du kjenner noen her i Alstahaug, som støtter saken, men som ennå ikke har signert, minn dem gjerne på at hver underskrift teller. Takk for din støtte! 

Hilsen

Marit Ertzeid og Hilde Sivertsen

En oppdatering til deg som har signert oppropet vårt.

Del denne underskriftskampanjen

Hjelp dette oppropet å innhente flere signaturer.

Hvordan markedsføre et opprop?

• Del oppropet på Facebook-veggen din og i grupper som har med emnet i oppropet ditt å gjøre.
• Kontakt vennene dine
  1. Skriv en melding der du forteller om hvorfor du har signert dette oppropet. Det er mer sannsynlig at folk signerer hvis de forstår hvor viktig temaet er.
  2. Kopier og lim inn nettadressen til oppropet i meldingen din.
  3. Send beskjeden ved hjelp av e-post, SMS, Facebook, WhatsApp, Twitter, Skype, Instagram og LinkedIn.