Åpent brev til Høyskolen i Innlandet og Felles klagenemnd

20. april i år ga Oslo tingrett staten medhold i fellelsen av en student ved Høyskolen i Innlandet (HINN) for å ha gjenbrukt to avsnitt fra en eksamensbesvarelse hun tidligere hadde strøket på. I dommen betegnes denne unnlatelsen som «et grovt tillitsbrudd, og både allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier at det må reageres strengt». Vi som skriver under på dette oppropet, og som alle er ansatt ved norske universitet og høyskoler, stiller oss uforstående til en slik karakteristikk. Å bygge videre på notater og annen egenprodusert tekst man ikke har publisert eller fått uttelling for på annet vis, kan vanskelig anses som et grovt tillitsbrudd. En slik tolkning av fusk- og plagiatbegrepet vil ramme de aller fleste som har sitt virke innenfor akademia, høyst sannsynlig også dem som har vært med på å felle HINN-studenten.  

Vi er klar over at HINNs forskrift inneholder bestemmelser om at det å «benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger» regnes som fusk. Dette er uheldig fordi det ikke skiller mellom underkjente og beståtte besvarelser. At studenter ikke skal få dobbel uttelling på et arbeid, er en selvfølge. Men at det skal innebære fusk og grunnlag for utvisning i to semestre å unnlate å henvise til egne tekster som verken er publisert eller har gitt uttelling i studieløpet, bryter med etablert praksis og innebærer en urimelig mistenkeliggjøring av studentene.  

Undertegnede håper at dommen fra Oslo tingrett vil bli anket, og at lagmannsretten reverserer avgjørelsen og gir studenten medhold. Vi vil uansett oppfordre både HINN og Felles klagenemnd til å ta en kritisk gjennomgang av forståelsen av regelverket i slike saker. Ingen er tjent med at studenter straffes for handlinger som andre studenter så vel som vitenskapelig ansatte rutinemessig utfører. Det bidrar til å undergrave fellesskapet mellom studenter og undervisere som utgjør en av universitetets bærende ideer.

Bjørn Myskja, professor    Kontakt personen bak underskriftskampanjen