Fjern helseforetak-systemet og innfør demokratisk forvaltning av sykehusene

Den nye regjeringen vedtok dette i Hurdalsplattformen: «Regjeringen vil utrede endringer i styringen av sykehusene og helseforetaksmodellen med mål om fortsatt statlig eier­skap, sterk regional, politisk og demokratisk styring og stedlig ledelse, samt redusert markedstenkning og mindre bruk av innsatsstyrt finansiering.» (side 60)

Dette mener vi ikke er godt nok. Vi har nå snart 20 års erfaring med helseforetakssystemet. Helseforetaksloven gir de utnevnte styrene tilnærmet ubegrenset makt over sykehusene. Helseministeren er den eneste folkevalgte instansen i systemet, men kan bare gripe inn på sjeldne foretaksmøter i de regionale helseforetakene. Vedtak som styrene gjør, møter ofte motstand blant befolk­ningen. Men lokalpolitikere, fagfolk og befolkning har gang på gang måttet tale for døve ører.

Foretaksstyrene følger helseforetaksloven som er en øko­nomisk-administrativ lov etter modell fra aksjeloven. Loven bestemmer at sykehusene må ta midler fra driftsbudsjettet (pasientbehandlingen) til avskrivninger, renteutgifter og nyin­vesteringer. Driftsmålet er et overskudd på 2 % og slik drives sykehusene som en liksom-butikk.

Siden 2002 har helseforetakene derfor systematisk sen­tralisert og bygget ned sengetall og beredskap. Industrielt preget drift, hastige utskrivninger og korridorpasienter har blitt dagens orden. I psykiatrien har antall døgnplasser for de tunge psykiatriske pasientene blitt sterkt redusert, det planlegges ytterligere nedtak av langtidsplasser og salg av de fleste av de nåværende psykiatriske sykehusene.

I tillegg har et uviktig og svært fordyrende byråkrati eksplo­dert i helseforetakene. Toppskiktet mottar lønner høyere enn statsministerens. I alle helseforetakene har byråkratiet svulmet opp, bl.a. for å følge opp koding av stadig nye faglige aktiviteter, for å utregne DRG-poeng og ha kontroll med stykkprisfinansieringen. Mange slike tidstyver er innført i behandlingen.

Vi krever full avvikling av helseforetakssystemet og helse­foretaksloven innen kort tid og minner om at helseforetakslo­ven i sin tid ble vedtatt av Stortinget den 6. juni 2001 uten konsekvensutredning.

Sykehustjenestene våre er sterkt presset. Pandemien er en av årsakene, men situasjonen avdekker også svakheter ved dagens system. Vi ser konsekvensene av den langvari­ge nedbyggingen av kapasiteten de siste tiårene. Det er et åpenbart behov for å styrke sengekapasiteten innen både somatikk og psykiatri. Å bygge opp en mer robust spesialist­helsetjeneste bør nå være førsteprioritet i helsepolitikken.

Regjeringen har nylig satt ned et utvalg som skal vurde­re endringer i helseforetaksmodellen. Dette er en gylden mulighet til å endre hele modellen og få et system som er mer demokratisk og bedre egnet til forvaltning av de felles velferdsgodene som våre offentlige sykehus er. Det er behov for store endringer. Mandatet er relativt åpent og vi mener utvalget bør og kan konkludere med at foretaksmodellen bør erstattes med en forvaltningsmodell - som er det vi krever.

Alternativ til helseforetaksmodellen er en tverrpolitisk og tverrfaglig aksjon som har utarbeidet et helhetlig alterna­tiv til hvordan sykehusene våre bør drives. Vi bygger på erfaringer fra offentlig forvaltning og avviser bedriftsøko­nomiske prinsipper innen sykehusdrift. Det kan leses mer om vår alternative modell i tidsskriftet Samfunn og økono­mi, nr 2 2021 som utgis av Fagforbundet. Alternativ til helseforetaksmodellen - spesialutgave Samfunn og økonomi (samfunnogokonomi.no)

Alternativ til helseforetaksmodellen v Finn Olav Rolijordet    Kontakt personen bak underskriftskampanjen