ULO - Uføres Landsorganisasjons kamp for uføres rettigheter

FFO angående statsbudsjett 2019

"For å løse den vanskelige levekårssituasjonen uføre er kommet i etter 2015, mener FFO det må utredes en permanent særordning med egne inntektsgrenser for uføre i bostøtten. Spesielt haster det med å få vedtatt en egen bostøtteordning for personer som lever på en ung uføre ytelse. Etter regelverket for bostøtte skal unge uføre ha en mer gunstig beregning enn andre grupper, og det finnes egne inntektsgrenser knyttet til om det er en ung ufør i husstanden. Vi mener regjeringen nå bryter med intensjonen med å ha egne regler for unge uføre.

Disse må derfor sikres rett til bostøtte. En beregning departementet tidligere har gjort viser et anslag på om lag 40 millioner kroner i økte kostnader om alle med ung ufør trygd får bostøtte3. FFO har lagt inn i vårt krav at retten til bostøtte for denne gruppen uføre ikke skal omfatte inntekt utover friinntektsgrensen. Dette vil dermed fortsatt tilsi en stram inntektsgrense i bostøtten selv om den må heves over dagen nivå." 

1

Mange studier viser at mennesker med psykiske lidelser lever langt kortere enn befolkningen for øvrig. Psykiater Siri Nome har undersøkt dødsfall ved Sandviken psykiatriske sykehus i Bergen. Pasientene hadde stor overdødelighet og hovedårsaken var hjerte- og karsykdom. Dette er funn til å bli forskrekket av. Nome har undersøkt sykehistorien til 4.500 førstegangspasienter. Hele 18 prosent døde i 20-årsperioden. De aller fleste av naturlige årsaker, særlig hjerte/kar-sykdom, og nesten halvparten døde under to år etter sykehusoppholdet.
Alle kan rammes av psykisk sykdom og man skal være forsiktig med å framstille mennesker med psykiske lidelser som en svak gruppe. Men det er åpenbart at tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen hadde et poeng da han uttalte at mennesker med psykiske lidelser sitter nederst ved bordet i helsevesenet. Til tross for at vi har bak oss en opptrappingsplan for psykisk helse og ser stor åpenhet om og mer toleranse for psykiske helseproblemer, er pasienter med psykiske lidelser en gruppe som trenger oppmerksomhet og solidaritet. Når vi ser tall som viser at de i tillegg til å leve med til dels store psykiske helseplager kan forvente å leve langt kortere enn befolkningen for øvrig, må vi slå alarm. Dette er en kunnskap vi ikke kan kjenne til uten å sette det på dagsorden.
Annonse

Tallene fra Bergen bekreftes i andre land. Svenske forskere har undersøkt forventet levealder hos personer som har vært sykehusinnlagt på grunn av psykiske lidelser i Danmark, Finland og Sverige i årene 1987 til 2006. Studien viser at psykisk syke har to til tre ganger høyere dødelighet sammenlignet med den øvrige befolkningen, i alle de tre landene.
En annen svensk studie viser at mennesker med psykiske lidelser dør 15 til 20 år før resten av befolkningen. Den britiske professoren Graham Thornicroft kaller det en skandale. «Dersom en slik vesensforskjell i forventet levealder hadde rammet en mindre stigmatisert gruppe av befolkningen, hadde det blitt ramaskrik

2

Studien, som ble publisert i desemberutgaven av British Journal of Psychiatry, viser at gjennomsnittlig levealder har vært stort sett uendret de siste 20 årene. Dette til tross for endringer i tilbudet av psykiske helsetjenester og forbedringer i offentlig helsevesen.
Forskere fra Nordic Research Academy i Psykisk helse i Sverige studerte forventet levealder for personer innlagt på sykehus for psykiske lidelser i Danmark, Finland og Sverige mellom 1987 og 2006.
De fant at pasienter med psykiske lidelser, hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn den forøvrige befolkningen i alle tre landene.

En lederartikkel i samme nummer av British Journal of Psychiatry, Graham Thornicroft, professor i fellesskap Psychiatry ved Institute of Psychiatry, Kings College London, beskrev studiens funn som en «skandale.»
–Selv i de tre skandinaviske landene som gir blant den beste kvaliteten og den mest rettferdige fordelingen av helse i verden, har dødeligheten ikke sunket, sier professor Thornicroft.
Han mener at dette er sterke bevis på at mennesker med psykiske lidelser får dårligere behandling for fysiske lidelser.

Dei aller rikaste 40-åringane kan rekne med å leve opptil 14 år lenger enn dei aller fattigaste. Forskjellane auka betydeleg frå 2005 til 2015. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.

Formålet med studien var å beskrive forskjellar i forventa levealder og dødsårsaker etter inntekt i Noreg i perioden 2005-2015 og samanlikne med tilsvarande berekningar frå USA. Studien er publisert i det prestisjefylte tidsskriftet JAMA.
‒ Den store og raskt aukande forskjellen i levealder mellom dei rikaste og fattigaste vekkjer oppsikt i fleire fagmiljø, spesielt med tanke på at inntektsforskjellane i Noreg er relativt små, seier seniorforskar og førsteforfattar på studien, Jonas Minet Kinge ved Senter for fruktbarhet og helse og Senter for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet. Han er også førsteamanuensis i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.
‒ Når vi samanliknar dei norske resultata med tilsvarande berekningar frå USA, ser vi at dei med aller høgast hushaldningsinntekt, har omtrent same forventa levealder i Noreg og USA. Tilsvarande har dei med aller lågast inntekt også ganske lik forventa levealder. Berekningane gjeld forventa levealder ved 40 år. Formue er ikkje med i berekningane.
‒ I dei gruppene som ligg mellom ytterkantane, er forventa levealder derimot jamt over høgare i Noreg enn i USA. Dette gjeld særleg gruppene med gjennomsnittleg og lågare inntekt, legg han til.

Dette er ein beskrivande studie. Vi veit lite om kvifor forskjellane er så store og kvifor dei aukar. Studiar frå Sverige og andre land tyder på at det ikkje er pengane i seg sjølv som gjer at dei med lågare inntekt har lågare forventa levealder. Blant dei som har låg inntekt, er det til dømes fleire som bur aleine, og fleire som har lågare utdanning. Vidare kan tilgang til helseinformasjon, medfødte eigenskapar, fosterliv og oppvekst og andre miljøforhold vere viktige, seier Kinge.
‒ Vi må forske meir på årsakene. Heldigvis har vi eit forskarmiljø i Noreg som har kompetanse på å kople data frå helseregistra med data for inntekt, utdanning og hushaldningsinformasjon. Ved hjelp av registerkoplingane kan vi gjere meir detaljerte analyser enn det dei kan i dei fleste andre land, noko denne studien også viser, legg han til.
Studien viser følgande for 40-åringar:
Blant dei éin prosent av mennene og kvinnene som hadde lågast hushaldningsinntekt, budde 50 prosent aleine utan barn. Blant dei rikaste var tilsvarande tal om lag ti prosent.
Blant dei éin prosent med lågast inntekt hadde knapt 20 prosent universitets- og høgskuleutdanning mot vel 50 prosent blant dei rikaste éin prosent.

Det er helt uakseptabelt at stortinget ikke følger opp hovedprinsippet i uørereformen at ingen skulle tape på uførereformen. Alle som har fått betydelig redusert eller mistet bostøtten ene og alene pga uførereformen har gått betydelig ned i inntekt, og det er en klar utilsiktet konsekvens av uførereformen.
Det er med vantrohet og økende misstillit til våre folkevalgte at de ikke i det miste kan prisjuster bostøtten etter generell prisoppgang slik de selv la til grunn ved sin formelle avtale vedrørende uførereformen. Vi som har ung ufør stønad har etter loven of reglene et spesielt behov for trygghet og forutsigbarhet økonomisk, men likevel har mange fått svært redusert eller mistet sin bostøtte og det ene og alene som følge av uførereformen. Mange uføre er avhengig av bostøtten for et trygt og verdig liv. Uføre uten barn som bor alene trenger også trygghet og forutsigbarhet.
Soommeren 2018 falt mange ut av overgangsordningen av 2009 for bostøtte for ung ufør, ene og alene pga etterbetaling av trygdeoppgjøret og det er svært vanskelig å akseptere. I år 2019 har de endret på reglene slik at de som ennå er i overgangsordningen fra 2009 beholder den slike hver måned i fremtiden. I et slikt lys skulle jeg ønske at vi som urettmessig falt ut av overgangsordningen i for bostøtte av 2009 som følge av etterbetaling av trygdeoppgjøer da gjorde at man varig!! falt ut av overgangsordningen av 2009 for ung ufør.
Nå i juli 2019 skjedde det igjen at jeg mistet min bostøtte som følge av trygdeoppgøret 2019.
Jeg er i en overgangsordning fra 2014 også,men i den motar ca 400kr og så vidt over minste utbetaling av bostøtte. Når jeg falt ut av overgangsordningen av 2009 bostøtte har jeg et inntektstap på ca 1600 kr hver måned..., og det er en klar utilsiktet konsekvens av uførereformen.
Håper vi som falt ut av overgangsordningen av 2009 bostøtte for ung ufør i 2018 kan komme inn i ordningen igjen fordi vi mistet den ordningen uforskyldt som følge av trygdeoppgjøret i 2018 ene og alene. Reglene om å bli fratatt bostøtten er fjernet for de som er igjen i overgangsordningen bostøtte 2009 og beholder sin bostøtte.

Er ung ufør med alvorlig og livsvarig psykisk sykdom OCD-lidelse og har motatt bostøtte kontinuerlig siste 16 årene. Har bodd alene hele tiden, aldri hattnoen form for inntekt utover ung ufør stønaden, har aldri hatt netto formue.
Likevel falt jeg ut av overgangsordningen bostøtte 2009 ene og alene p.g.a. trygdeoppgjøret med etterbetaling av G. Har levd på 435 kroner i bostøtte selv om jeg har 6300 kroner i husleie og 3100 kroner å betale hver måned på startlånet. Kjøpte en nøktern borettslagsleilighet i 2006 i samarbeid med min kommune.
I juni 2019 mistet jeg bostøtten for en måned trodde jeg, men nei på finurlig vis har regjeringen med kommunaldeprertementet satt inntektsgrensen 50 kroner for lavt slik at jeg mistet det svært lille jeg hadde i bostøtte 435 kroner i måneden siste året.
Jeg har overgangsordning fra 2014 også, men også denne inntektsgrensen er IKKE regulert i forhold til etterbetaling av G og fremtidig ung ufør stønad slik at jeg nå har mistet bostøtten VARIG.

Bostøtten vært systematisk underregulert i forhold til prisstigningen.
For det andre lovte alle partiene på Stortinget da uføretrygden ble lagt om at ingen uføretrygdede skulle miste bostøtten, men tallene viser at det har de gjort.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister retten til eller får mindre bostøtte som følge av uførereformen.
- I begrunnelsen for forslaget vises til at som følge av uførereformen, fikk uføretrygdede en økning i brutto inntekt som oversteg inntektsgrensene for bostøtte, mens netto utbetaling var omtrent som før. Mange uføre har mistet bostøtten. Dette er utilsiktet virkning av uførereformen og det ble innført et skjermingstillegg for uføre som hadde mottatt bostøtte i desember 201

Jeg mistet overgangsordningen bostøtte av 2009 i 2018 kun som følge av trygdeoppgjøret og etterbetaling av G i en måned. Jeg hadde da mottatt 2000kroner i mnd i mange år fordi jeg alvorlig og livsvarig psykisk syk.
De som har overgangsordningen bostøtte av 2009 også i 2019 har Regjeringen Solberg gjort til varig bostøtte og skal ikke miste bostøtten ved fremtidige trygdeoppgjør.
I ovenfornevnte lys men jeg meg fortsatt beretigghet til overgangsordningen bostøtte av 2009.
Det ble av Regjeringen Solberg lovet en varig ordning for de som var ung ufør i overgangsordningene.
Jeg mistet min bostøtte varig fra juni 2019 KUN som følge av trygdeoppgjøret og 30 kroner over øvre inntektsgrense som ung ufør beregnet etter overgangsordningen bostøtte av 2014 etter husbankens regler.
Jeg taper 70000 kroner i året... med tap av 2000 kroner i bostøtte og økte fellesutgifter i samme periode på 4000kroner i måneden.

Uførereformen ble vedtatt av et bredt politisk flertall i 2011. Formålet var å sikre en ordning som er fleksibel for dem som kan jobbe i perioder, samt «en god inntektssikring for dem som ikke kan jobbe», heter det i dokumentet arbeids- og sosialkomiteen nå har oversendt presidentskapet.
«I Stortingets behandling var det en forutsetning om at endringene ikke skulle føre til en reduksjon i de totale ytelsene for den enkelte», påpeker komiteen videre.
I den anledning vises det til innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen som fungerte da reformen ble behandlet.
«Flertallet understreker at forslaget sikrer nye uføre en uføretrygd om lag på nivå med dagens regler eller bedre», heter det blant annet i denne komiteens innstilling fra 2011.

– Ikke sparetiltak

Den nåværende arbeids- og sosialkomiteen skriver også i dokumentet til presidentskapet, at «uførereformen var ikke å oppfatte som et innsparingstiltak, men skulle forstås å være provenynøytral. Det vil si at statens utgifter skulle komme ut omtrent likt etter reformen som før reformen».
Likevel opplever både uføre med tilleggspensjon, uføre med tilleggsinntekt og andre uføre at de nå kommer dårligere ut enn før. Muligheten for bostøtte påvirkes også negativt av den nye beregningsmetoden for den nye uføretrygden, som nå har erstattet uførepensjonen.

«Komiteen mener det er av stor betydning at en reform med så stor grad av enighet, gjennomføres i tråd med vedtatte intensjoner, og at eventuelt utilsiktede virkninger møtes av eventuelle mottiltak», påpeker arbeids- og sosialkomiteen i den anledning.

Det er ikke mine tall som viser at regjeringens bostøttepolitikk er usosial, det er statens egne tall fra Husbanken. Jeg går ut fra at statsråden ikke beskylder Husbanken for å skrøne.
Tallene viser altså at mange færre får bostøtte. Det skjer samtidig som befolkningen har økt med 500.000, fattigdommen øker, inntektene i lavinntektsgruppene går ned, boutgiftene øker kraftig. Da er det flere og ikke færre som trenger bostøtte.
Husbankens tall viser også at de som får bostøtte, får dekket en mindre andel av sine boutgifter enn før. Da får de dårligere råd, men statsråden påstår noe annet enn faktatallene viser. Det viser at hun forsøker å villede folk.
For det første har bostøtten vært systematisk underregulert i forhold til prisstigningen. For det andre lovte alle partiene på Stortinget da uføretrygden ble lagt om at ingen uføretrygdede skulle miste bostøtten, men tallene viser at det har de gjort.
Hva gjør stortinget og regjeringen for de som urettmessig har mistet både overgangsordningene bostøtte og til slutt mistet hele bostøtten. Endel enslige som har kun levd på ung ufør stønad og bostøtte for ung ufør sammenhenhengende i noen til mange år ble lovet av stortinget i samsvar med hovedprinsippet i uførereformen om at ingen skulle tape på uførereformen.Regjeringen Solberg lovte at at overgangsordningene bostøtte skulle bli omgjort til varig bostøtte, men mange alvorlig og livsvarige psykisk syke mennesker på ung ufør stønad har mistet både overgangsordningene og i tillegg mistet hele bostøtten som følge av to siste trygedeoppgjør og sette øvre inntektsgrense lavt for enslig ung ufør og bruke reglen om øvre inntektsgrense absolutt slik at intensjonen fra stortinget om at ingen skulle tape på uførereformen og regjeringens solberg lovnad om at alle som var i overgangsordningene skulle få den omgjort til varig bostøtte.
Anvendelsen om å beregne etterbetaling av G som inntekt på en slik måte at de mest psykisk syke mister overgangsordningen av 2009 i 2018 fremstår både kynisk og tvilsom regelanvendelse spesielt i lys av at ingen skulle tape på uførereformen. Samme gruppe enslig ung ufør som mistet overgangsordningene av 2009 etter trygdeoppgjøret i 2018 mistet året etter kompensasjonsordningen/overgangsordningen bostøtte av 2015 selv om regjeringen solberg garanterte at alle som var i kompensasjonsordningen skulle få den ogjort til varig bostøtte. På høyre sin boligsosiale hjemmeside stod det et halvt år etter at de som mistet kompensasjonsordningen av 2015 at de hadde de nå fått omgjort den til varig bostøtte, noe som er både feil og løgn. Det fremstår i ovenfornevnte lys sjokkerende at mange på enslig ufør mistet siste halmstråd med bostøtten etter trygdeoppgjøret i 2019 fordi øvre inntektsgrense ble overskredet med bare 30 kroner medførte varig tap av kompensasjnsordningen bostøtte av 2015 og samtidig miste retten til bostøtte...
Noen ganske tilfeldig har fått omgjort overgangsordningene til varig bostøtte slik uførereformen og lovnaden fra regjeringen var, men endel har på urettmessig og kynisk vis mistet alle overgangsordninene og mistet samtidig hele bostøtten etter trygdeoppgjøret i 2019.Ung ufør har et spesielt behov for god og varig bostøtte som også gjenspeiler seg i loven om bostøtte fordi vi har alvorlig og livsvarige sykdommer, men det virker ikke som regjeringen og stortinget tror oss og tar oss på alvor og det er svært alvorlig.
For orden skyld de enslig ung ufør jeg nevner har ikke annen inntekt, aldri hatt netto formue og bodd alene hele tiden i en nøktren borettslagsleilighet hvor fellesutgiftene har for endel økt med flere tusen i måneden samtidig som alle former for bostøtte har urettmessig blitt fratatt de på kun 1 år..

Det er bra og riktig å skjerme de som kun har levd på ung ufør stønad og bostøtte sammenhengende i mange år, som ikke har annen inntekt, netto formue og bodd alene hele tiden.

Dessverre så hjelper ikke regelendringen nedenfor fra Lovdata de som falt ut av overgangsordningen bostøtte  av 2009 etter trygdeoppgjøret i 2018. Ung ufør mistet overgangsordningen av 2009 etter at etterbetaling av G i en påfølgende måned ble regnet som inntekt. Som lovteksten nedenfor omtaler, men det fremstår feil og urettferdig at de som mistet overgangsordningen feilaktig etter trygdeoppgjøret i 2018 ikke skal få samme omgjøring til varig bostøtte som de som nokså tilfeldig var i ordningen ut året 2018. De som mistet overgangsordningen mistet 2000lr i måneden og for endel har fellesutgiftene også økt med flere tusen i måneden. Det som er virkelig ille er at de som mistet overgangsordningen av 2009 i 2018 også mistet overgangsordningen av 2015 etter trygdeoppgjøret i 2019 fordi ung ufør stønaden ble 30 kroner for mye i måneden. Ovenfornevnte gruppe enslig ung ufør har vært helt uten bostøtte siden juli 2019 på tross av lovnaden om at alle skulle få varig bostøtte og også o henhold til uføreforliket.

§ 17.Overgangsordning
Mottakarar som fekk bustøtte i juni 2009 skal ikkje få mindre utbetalt som følgje av endra bustøttereglar frå 1. juli 2009.
Overgangsordninga etter første ledd gjeld ikkje dersom den omrekna inntekta til husstanden blir høgare enn den høgste av den øvre inntektsgrensa for å få bustøtte i juni 2009 og den til kvar tid gjeldande øvre inntektsgrense for å motta bustøtte. Med verknad frå 1. juni 2019 gjeld overgangsordninga likevel dersom årsaka er etterbetalt trygd som følgje av regulering av grunnbeløpet G. Overgangsordninga etter første ledd gjeld i alle høve ikkje dersom husstanden flyttar eller talet på medlemer i husstanden endrar seg.
For andre enn unge uføre, jf. § 4 siste ledd, blir overgangsordninga trappa ned med 20 prosentpoeng kvart år over fem år frå og med 1. juli 2010.
§ 13 om minste utbetaling gjeld òg for overgangsordningane.

Ung ufør mistet overgangsordning bostøtte av 2009 KUN som følge av etterbetaling av G i EN påfølgende måned etter trygdeoppgjøret i 2018. Ingen skulle tape på uførereformen og utilsiktede konsekvenser rettes er et hovedprinsipp i uførereformen som alle politiske partier på stortinget skrev under på med uføreforliket. Regjeringen Solberg endret praksisen med ta fra alvorlig og livsvarige psykisk syke i overgangsordningen av 2009 noen måneder senere slik at ingen skulle miste sin overgangsordning bostøtte av 2009. En del ung ufør som mistet overgangsordningen av 2009 kun som følge av atterbetaling av G i en påfølgende måned ble ikke fanget opp av denne regelen slik at de forksjellbehandles i forhold til de som fikk omgjort overgangsordningen til varig bostøtte noen måneder senere.
Det er åpenbart og svært urimelig at samme gruppe ung ufør som urettmessig mistet overgangsordningen av 2009 i tillegg mistet kompensasjonsordningen av 2015 selv om Regjeringen Solberg garanterte at alle skulle få kompensasjonsordningen omgjort til varig bostøtte.
Dette er åpenabart forskjellsbehandling og svært urimelig overfor de som mistet alle overgangsordningene og hele bostøtte kun som følge av to siste trygdeoppgjør.
For orden skyld ovenfor nevnte gruppe ung ufør som mistet overgangsordnngene samt hele bostøtten etter juli 2019 har kun levd på ung ufør stønad og bostøtte for ung ufør sammenhengende i 6-15 år. denne gruppen ung ufør som mistet alle former for bostøtte urettmessig har aldri hatt annen inntekt, aldri hatt netto formue, alltid bodd alene i en nøktern borettslagsleilighet alene hele tiden. Derfor er det mange sterke og gode argumenter som tilsier at alle ung ufør som var i overgangsordningene bostøtte er begått en stor feil av det offentlige og må få tilbake overgangsordningene bostøtte til varig bostøtte slik andre i nesten identisk situasjon fikk noen måneder senere da regelen om bruke etterbetaling av G som inntekt ble fjernet slik at de som har alvorlig og livsvarige bostøtte kan få bostøtte i fremtiden.
I samme tidsperiode har fellesutgiftene økt flere tusen i måneden for ung ufør som urettmessig falt ut av begge overgangsordningene bostøtte og ikke har motatt bostøtte etter trygdeoppgjøret i 2019 da feilaktig 32 kr for mye i ung ufør stønad gjorde at vi falt ut av kompensasjonsordningen av 2015 mistet all form for bostøtte.

Forvaltningsrett: De ulovfestede reglene for forvaltningens virksomhet er ikke nedfelt i noen formell lov, men er en følge av langvarig rettspraksis og bygger på læren om myndighetsmisbruk, som ble utformet i slutten av 1930-årene, da domstolene, hovedsakelig Høyesterett, fant det nødvendig å sette visse begrensninger for forvaltningens skjønnsmessige frihet.
Denne læren går ut på å hindre tre hovedkategorier av myndighetsmisbruk:
Utenforliggende hensyn i saksbehandlingen
Usaklig forskjellsbehandling
Vilkårlige eller urimelige avgjørelser.
Det grunnleggende utgangspunktet for disse ulovfestede reglene er Legalitetsprinsippet og Lex superior-prinsippet, som er noe av det som karakteriserer en moderne rettsstat.
Lex superior-prinsippet
Forvaltningens lovhjemmel gis av Stortinget gjennom formelle lover. I mange tilfeller delegerer Stortinget myndighet til forvaltningen til å fastsette nærmere regler, «forskrifter», som er å betrakte som lov. Dersom lover motstrider hverandre, er Lex superior-prinsippet en rangordning for lover og regler, hvor regelen av høyeste rang gjelder. Grunnloven går foran formelle lover, og formelle lover går foran forskrifter.
Lex superior (latin, ”høyere lov)” er et rettslig prinsipp, som går ut på at rettsregler av høyere rang går foran regler av lavere rang dersom det er motstrid mellom reglene.

Stortinget forutsatte at uførepensjonister før 1. januar 2015, ikke skulle tape i overgang til ny uføretrygd og nye skatteregler. I budsjett 2015 ble midlertidige endringer vedtatt for å skjerme uføre mot kutt i utbetalt statlig bostøtte, og en permanent løsning ble varslet med virkning fra 1. juli 2016.

Det er helt tilfeldig hvem som fikk omgjort overgangsordningene bostøtte av 2009 og 2015 til varig bostøtte. Alle som hadde bostøtte ved uførereformens iverksettelse skulle få omgjort overgangsordningen og ordinær  de var i til varig bostøtte slik at inegn taper vesentlig på uførereformens iverksettelse. De som har mistet overgangsordningene har ikke annen inntekt enn ung ufør stønad og bostøtte for ung ufør som er motatt uavbrudt i mange år, og har aldri hatt netto formue ,alltid bodd alene i nøktern leilighet. 

Eneste årsak til at ung ufør mistet overgangsordningen bostøtte av 2009 var feilen med at Gble regnet som inntekt i en påfølgende måned. denne forfatningsmessige regelen om å beregne etterbetaling av G som inntekt har Regjeringen Solberg gått i rettferdighetens navn i bort fra, men de som mistet overgangsordningen rett etter trygdeoppgjøret i 2018 kun som følge av etterbetaling av G regnet som inntekt  mistet denne overgangsordningenen permanent av denne feilen og er ikke rettet opp.

Svikten fra det offentlig er ekstra klanderverdig da de som urettmessig mistet overgangsordningen av 2009 i 2018 mistet året etter overgangsordningen av 2015 i neste trygdeoppgjør i 2019. Regjeringen Solberg garanterte at alle som var i overgangsordningen av 2015 skulle få den omgjort til varig bostøtte noe som også hoveprinsippet i uførereformen. Derfor er det i lovens navn uakseptabelt at ung ufør mistet begge overgangsordningene og hele bostøtten etter trygdeoppgjøret i 2019.Begrunnelsen om at ung ufør fikk 32 kroner over øvre inntektsgrense er underordnet garantien fra stortinget ved iverksettelsen av uførereformen og grantien til regjeringen Solberg at alle som var i overgangsordningen av 2015 skulle få den omgjort til varig bostøtte.

Mange alvorlig og livsvarige psykisk syke har urettmessig mistet både begge overgangsordningene og samtidig hele bostøtten og vært helt uten bostøtte siden juli 2019 og for mange har fellesutgiftene økt med flere tusen i måneden. 

Håper noen med juridisk  tyngde kan hjelpe oss alvorlig psykisk syke med å få tilbake overgangsordningene og bostøtten i en form slik stortinget forutsatte ved uførereformens iverksettelse. 

For det første har bostøtten vært systematisk underregulert i forhold til prisstigningen. For det andre lovte alle partiene på Stortinget da uføretrygden ble lagt om at ingen uføretrygdede skulle miste bostøtten, men tallene viser at det har de gjort.Mange på ung ufør stønad har urettmessig mistet både overgangsordningene bostøtte samt hele bostøtten.De fleste på ung ufør stønad har kun bostøtte som sikkertsnett i forhold til økte fellesutgifter og boutgifter generelt.Stortinget garanterte at utilsiktede økonomiske konsekvenser som tap av bostøtte skulle rettes opp. 

"Bostøtten fungerer i store trekk godt, men treffsikkerheten kan bli bedre
Bostøtten er en ordning som i store trekk fungerer godt. Måloppnåelsen er god, i den forstand at
bostøtte gjør at flere vanskeligstilte får bo i en egnet bolig. Treffsikkerheten kan imidlertid forbedres: Ikke alle kommuner gir sine innbyggere den informasjon og hjelpen de trenger for å kunne
søke. Innbyggernes tilgang på bostøtte avhenger dermed i praksis av hvilken kommune de bor i.
Dette er en følge av at en del kommuner fortsatt har et svakt boligsosialt arbeid generelt, noe
som er en reell utfordring for den boligpolitiske måloppnåelsen. Bostøtten bør for øvrig vurderes
endret slik at den bedre fanger opp grupper som falt utenfor ved siste reform, som unge uføre"

Vista analyse, fra bostøtte til programarbeid.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister retten til eller får mindre bostøtte som følge av uførereformen.»

- I begrunnelsen for forslaget vises til at som følge av uførereformen, fikk uføretrygdede en økning i brutto inntekt som oversteg inntektsgrensene for bostøtte, mens netto utbetaling var omtrent som før. Mange uføre har mistet bostøtten. Dette er utilsiktet virkning av uførereformen og det ble innført et skjermingstillegg for uføre som hadde mottatt bostøtte i desember 2014, sier Heidi Greni i senterpartiet.

Mange enslige på ung ufør stønad har mistet begge overgangsordningene bostøtte, samt hele bostøtten etter uførereformen tross garantier om det motsatte, og er en bostøtteskandale som rammer de sykeste på ung ufør stønad  at regjeringen ikke har økt øvre inntektsgrense etter uførereformen slik stortinget vedtok i uføreforliket.Enslige ung uføre har samme netto inntekt etter uførereformen og mange har fått også økte boutgifter på flere tusen i måneden på fellesutgiftene. De på ung ufør stønad har beviselig svært alvorlige psykiske diagnoser som varer livet ut og man kan lure på hvorfor Solbergregjeringen ikke vil støtte enslig på ung ufør stønad med fortsatt bostøtte for alle i denne kategorien.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg bostøttesom skal komme med en analyse av bostøtten i februar 2022, men den består kun av byråkrater og økonomer og ingen medisinske eksperter innen psykiatri og samfunnsmedisin. Dette fremstår som om regjeringen kjøper seg tid mot stortingsvalget i 2021, og at ekspertutvalget fremstår som delvis politisk arrangert uten medisinske sakkyndige i ekspertutvalget og det skaper med rette dyp bekymring og tvil om gyldigheten av deres mandat. Heldigvis så har pensjonistforbundet tatt oss sykeste under sine vinger og startet bostøttealliansen med mange gode hjelpere, så kanskje det er lys i tunnelen likevel.

Enslig ung ufør mistet varig overgangsordningen av 2099 med 2000kr i måneden etter trygdeoppgjøret i 2018 kun som følge av at etterbetalingen av G ble regnet som inntekt i en påfølgende måned.Noen måneder senere gikk solbergregjeringen bort fra denne dypt usosiale beregningsmåten slik at de som var igjen i overgangsordningen fikk omgjort overgangsordningen av 2009 til varig bostøtte, men i strid med forvaltningsloven med likhet og rimelighet for love og garantien fra stortinget med alle partuer bak uføreforliket skulle ingen tape på uførereformen fikk ikke de som urettmessig falt ut av overgangsordningen bostøtte av 2009 tilbake denne ordningene som andre i nesten identisk livssituasjon.

Kompensasjonsordningen av 2015 som de som falt ut av ordningen 2009 skulle være et garantert sikkertsnett for fremtidig bostøtte var noen måneder på 1400kr, men etterhvert var den på noen få hundrelapper og man datt stadig inn og ut av ordningen, og mange med ung ufør er alvorlig og livsvarig psykisk syke og er ikke i stand til å stadig søke om bostøtte. 

Etter huni 2021 har mange med enslig ung ufør falt helt ut av også kompensasjonsordningen av 2015 selv om stortinget og regjeringen garanterte at alle som hadde bostøtte før uførereformen skulle få beholde sin bostøtte.Enlsig ung ufør mottar ikke bostøtte etter juuni 2021 og får derfor heller ikke noe i ekstra bostøtte ved høy strømregning.

De på ung ung ufør stønad har alvorlige og livsvarige sykdommer eller skader og er åpenbart vanskeligstilte og har liten evne til inntekt utover sin uførestønad. Derfor er det merkeliglig at solbergregjeringen satte ned et ekspertutvalg i bostøtte som skal evalurere bosttten, da åpenbart og beviselig er de på ung ufør vanskelistilte og trenger sin bostøtte.Etter at enslig ung ufør mistet sin bostøtte urettmessig lever mange på eller under fattigdomsgrensen mye av sitt liv p.g.a. høye fellesutgifter/boutgifter og nedbetaling av boliglån/startlån på ofte 30 år eller mer, slik at ved å ta bostøtten fra enslig ung ufør har deres nøkterne leilighet kjøpt i samråd med kommunen blitt en evig fattigdomsfelle.

Egenandelen bostøtte er i dag like høy som enslig ung ufør stønad slik at slik nulles alle de sykeste ut av bostøtteorningen med et pennestrøk fra solbergregjingen og øvre inntektsgrense er også satt akuurat for høy til å få bostøtte mer, tross at boutgiftene gjør at man i mange år fremover levr på fattigdomsgrensen...med alvolig sykdom hele lib\vet...

Vanskelig å forstå at man må sette ned et ekspertutvalg som skal evaluere de på enslig ung ufør som er beviselig syke og med høye boutgifter lever årevis på fattigdomsgrensen. Boliganalyser fra solbergregjingen og pensjonistforbundet med bl.a. vista analyse konkluderer tydelig på at enslig ung ufør mistet bostøtten urettmessig etter uførereformen og at de trenger å få tilbake sin bostøtte.

Mange på ung ufør stønad mistet begge overgangsordningene samt hele bostøtten urettmessig i henhold til garantien fra reformen far stoltenberg 2 regjeringen og uføreforliket på stortinget hvor de garanterte at ingen skulle tape på uførereformen og at at utilsiktede konsekvenser som tap av bostøtte rettes. Det er også i strid med forvaltningsloven at de som mistet overgangsordninegn av 2009 etter et trygdeoppgjør kun som følge av etterbetaling av G mostet ordningen varig kun som følge av det , da andre ung ufør tilfeldig fikk beholde bostøtten var og mange hadde 2000 kr i måneden og det er 24000kr i året. mange som mistet overgangsordningen som nevnt ovenfor fikk heller ikke rett på bostøtte da alle satsene for å få bostøtte ble sdatt veldig høyt:egenandel for bostøtte, boutgifstaket og øvre inntektsgrense, em etter tapet av overgangsordningen fikk de heller vanlig bostøtte tross beviselig alvorlig og livsvarig sykdom/skade og beviselig mye høyere boutgifter.

Kompensasjonsordningen fra 2014 som erna soilberg skrøyt av fungerer ikke og mange haf falt ut av denne ordningen og mange får kun 200-4000 kr i måneden selv om boutgiftene som nevnt har økt med flere tusen i måneden, spesielt i  skrivende stund med høyere strømpriser, og høyere fyringsutgifter og renten skal opp 2-3 % neste  2-3- år.

Det var lovstridg at ung ufør mistet sin overgangsordning av 2009 kun som følge av en etterbatling regnet som inntekt i en måned.

Mottakarar som fekk bustøtte i juni 2009 skal ikkje få mindre utbetalt som følgje av endra bustøttereglar frå 1. juli 2009.

Overgangsordninga etter første ledd gjeld ikkje dersom den omrekna inntekta til husstanden blir høgare enn den høgste av den øvre inntektsgrensa for å få bustøtte i juni 2009 og den til kvar tid gjeldande øvre inntektsgrense for å motta bustøtte, med mindre årsaka er etterbetalt trygd som følgje av regulering av grunnbeløpet G. 

For andre enn unge uføre, jf. § 4 siste ledd, blir overgangsordninga trappa ned med 20 prosentpoeng kvart år over fem år frå og med 1. juli 2010.

§ 13 om minste utbetaling gjeld òg for overgangsordningane.

(Forskrift om bustøtte § 17)

Spesielt enslig ung ufør har bli fratatt dypt trengende bostøtte for å ikke leve under eller på fattigdomsgrensen, og det er underlig og vondt at samfunnet ikke tar på alvor sykdommene og skadene som gjør at folk havner på enslig ung ufør, med tung og uomtvistelig medisinsk dokumentasjon. 

Boliganalyser gjort i regi av solbergregjeringen og pensjonistforbundet er gode med kvalitet og konkluderer tydelig på at enslig ung ufør bør få tilbake sin bostøtte.

Arbeiderpartiet, SP og SV har støttet kraftig  at uføre som mistet bostøttten urettmessig etter uførereformen bør få den tilbake og på et reelt nivå, og for mange enslig ung ufør som lever på fattigdomsgrensen betyr det veldig mye å få tilbake bostøtten i en reel,trygg, god og forutsigbare måte.

Stortinget har forutsatt at uføre som fikk økt sin brutto inntekt som følge av uførereformen, ikke skulle tape bostøtte. Det ble derfor innført en midlertidig kompensasjonsordning fram til 1. juli 2016, i påvente av en permanent løsning. Den permanente løsningen er ennå ikke på plass. I stedet er den midlertidige ordningen forlenget to ganger, først ut 2016, nå ut 2017. I mellomtiden fortsetter antall uføre med bostøtte å gå ned. I budsjettet for 2017 viser regjeringen til at man ved omlegging til nytt inntektssystem i form av oppdatert informasjon fra a-ordningen, har tatt de nødvendige skritt for å hindre at omleggingen skal føre til en generell reduksjon i bostøtten. Likevel kan Dagsavisen bringe tall som viser at personer som tidligere har hatt bostøtte, nå mister denne. Det virker lite målrettet dersom det er riktig at inntektsgrensene ligger over folketrygdens minsteytelser, både for unge uføre og andre uføre. Regjeringen sier videre i budsjettet for 2017 at bostøtteordningen heretter skal legges opp med uendret realverdi fra år til år. Trygdeoppgjøret har samtidig medført en realnedgang i pensjonene. Da virker det underlig at Husbanken i Dagsavisen kan opplyse at færre vil ha krav på bostøtte med nye inntektsgrenser, i hvert fall hvis "krav på bostøtte" ikke omfatter dem som ville fått refusjonskrav etter det tidligere systemet basert på eldre ligningstall.