For bevaring av utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon

MK ble bygget som en hybrid, som en av to yrkesfaglige linjer som fikk eget 3årig løp. Grunnen til dette var at det også den gangen MK ble bygget var det få som gikk ut i lære. Det var kun fotograffaget og mediegrafikerne som fikk elever ut i lære. Resten må på høyskole for å bli yrkesklare. Dette visste både de som utformet linjen og bransjen om og derfor ble linja som den ble. Internasjonal forskning viser at hybridlinjer er de som gir best læring. Mye praktisk arbeide og samtidig studieforberedt til høyere studier. Det er også svært gammeldags tenkning å ta ut foto og mediegrafikk fra linja og tibakeføre disse til en gammel tradisjon. Dagens medieprodusenter er multimediale, digitale og trenger å kunne kommunikasjon. Som de nå får på et sted - ikke stykkevis og delt.

Medier og kommunikasjon er mer enn yrkesutdanning til en rekke fag. MK er også en unik vei til studiekompetanse som gjennom lærerike og motiverende arbeidsoppgaver gir ungdommene en unik breddekompetanse som plattform for videre studier og yrkesutøvelse uavhengig av hvilken profesjon de måtte havne i.

Medier og Kommunikasjon har gitt meg grunnlag for å jobbe innen mediebransjen. Jeg har i en alder av 23 år rukket å bli redaktør i en avis og drive et vellykket trykkeri. Samtidig har jeg muligheten til videreutdanning hvis ønskelig. Noe jeg vil bruke til å bli lærer om et par år. For meg har mulighetene med medier og kommunikasjon gjort så jeg kan bli yrkesaktiv i tidlig alder, få høyere utdanning og bli lærer. Akkurat det Kristin & co har lurt oss til å tro at de ønsker.

Videregående skole har i mange år blitt mer og mer hybrid med overganger mellom yrkesfag og studier videre på mange fonter og linjer. Dette er bra for elever, lærlinger og fremtidens fagfolk på alle måter! Mange ønsker å "gjøre seg ferdig med" studiekompetansen før de går ut i lære eller jobb, og jeg håper neste steg til bedre forhold for disse er at det blir likt tilskudd for lærlinger enten de har vg2 eller vg3.
Dagens MK er faktisk godt i tråd med tiden og markedets etterspørsel, men som oppropet sier, er potensielle lærebedrifter nå alle mulig andre steder enn de tradisjonelt grafiske som alltid har tatt inn lærlinger.
Det finnes ikke midler til denne forholdsvis tunge rekrutteringen av disse bedriftene, som må finnes og informeres over tid, da de ikke en gang er klar over muligheten for lærlingløp i faget.

Jeg syns det er viktig at vi lytter til engasjerte lærere.

Tillater meg å sende noen tanker om norskfagets skjebne og en situasjon jeg (og andre norsklærere ved med erfaring i å undervise på studieprogrammet MK) finner uetisk for elevene og faglig uholdbar for både mediefagene og norskfaget. Jeg underviser i norsk, mediefag og samfunnsfag.

Helt siden MK ble startet har jeg ment at norskfaget burde vært studieforberedende og ikke yrkesfaglig gjennom hele løpet på MK. Disse elevene trenger norsk som et lese, skrive, digitale ferdigheter og komplekst literacy-fag, ikke minst for å analysere og produsere sammensatte tekster. Men også fordi norsk er helt grunnleggende i all kommunikasjon på norsk. MK-elever jobber mye med sammensatte tekster i Vg1 og Vg2, men i dag stort sett uten norskfaget som viktig medspiller! Er det mulig? Yrkesfag-norsk er et magert tilbud for denne elevgruppen. Kun 2t/uke tillater lite bruk av tema og arbeidsmåter som MK-elevene trenger. Situasjonen rammer både Vg1 og Vg2 faglig. Men det mest uetiske slår inn det siste året (for dem som ikke går ut i lære).

På Vg3 skal MK-elevene både ta igjen norsken fra Vg2 studieforberedende OG utvikle reflekterende og argumenterende måloppnåelse tilsvarende "konkurrentene" i Vg3-SF klasser. Dagens tilbud til MK-elever er for det første veldig urettferdig i konkurransen om karakterer og videre studieplasser. For det andre svekker det utviklingen av et metaperspektiv både i norskfagets disipliner - og ikke minst: i mediefagene gjennom hele løpet! Utvikling i norsk, som i mediefagene, krever modning over tid og burde skje parallelt gjennom tre år. Denne muligheten går de effektivt glipp av når de får Vg2 og Vg3-norsk på ett år, etter at det meste av medieproduksjonen er ferdig. Synd. Veldig synd. Dagens ordning for norskfaget på MK er rett og slett uforsvarlig og uetisk. Jo mer jeg tenker over dette, jo rarere synes jeg det er at ingen har sagt kraftig fra om dette tidligere slik at en justering har skjedd forlengst?

MK er det beste alternativet for elever som vil inn i medie og kommunikasjons yrker, å fjerne denne linjen eller slå den sammen med studiespesialiserende er uhørt.

#6: birloe - Styrk MK som hybrid - styrk elevenes faglige utvikling - og fortsett med MK

Hei Birloe!

Det er veldig mange lærere i mediefagene som er enig med deg. Jeg er en av dem. Ved flere skoler er det satt i gang prøveprosjekter hvor norskfaget er fordelt mye mer jevnt med tanke på timefordelingen over de tre årene for dem som velger VG3.

Det er en av de tingene vi burde endre på for å få MK til å bli enda bedre. Jeg håper imidlertid at vi får beholde MK som yrkesfaglig program med fortsatt utstrakt mulighet til å jobbe praktisk.

 

 

Godt initiativ.

MK kan alltid forbedres og krever kontinuerlig oppdatering grunnet dynamisk bransje; men bør absolutt ikke fjernes.

Veldig saklig og godt fundert opprop!
Takkf for jobben du har gjort med å lage det.
MK har så mye godt i seg at jeg vil gråte den dagen det blir lagt ned.

#8: Helenesa - Re: Styrk MK som hybrid - styrk elevenes faglige utvikling - og fortsett med MK

Takk for god respons! Er enig i at MK må beholdes som et praktisk studieprogram.

At MK-linjen er som den er per i dag er den eneste grunnen til at jeg gidder å gå på skole. Rett og slett fordi det er spennende, ikke så mye av de samme fagene man har hatt i 10år alerede og det er en motivasjon til å fullføre. Nå er det en gang sånn at jeg er ferdig på det tidspunkte dette trer inn(hvis det skjer) men hadde det skjedd mens jeg fortsatt gikk linjen hadde jeg droppet ut tvert.

Hvor mange av disse elevene havner egentlig i "mediejobber"? Ser man på div. innlegg på nettet, kan man lett få et inntrykk av at dette er en linje for middelklassejenter som er "fine" for andre yrkesfag for dumme eller for late til realfag. Vi bør legge ned M&K og Musikk, etc., og se på hva man kan gjøre for å få flere til å velge realfag.
Flertallet av elevene på M&K havner sannsynligvis på humanistiske fag på høyere utdanning.

I tillegg kommer sannsynligvis mange av jentene på denne linja til å ta opp realfag eller havne i kassa på en butikk når de oppdager at de knapt finnes noen reklamebransje eller mediebransje og at de ikke har de talentet som kreves for jobben.

Hvis vi får dem til å velge riktig yrkesfag eller realfag når de er 15-16 er mye vunnet.

Det å sammenligne gjennomføringen på MK med andre yrkesfag gir et bilde som ikke i det hele tatt stemmer med virkeligheten. MK er gjennomgående noe av det vanskeligste å komme inn på, hvilket gir et karaktersnitt langt over noen av de andre yrkesfagene. Karakterer fra ungdomsskolen er, i seg selv, en indikator på hvor sannsynlig det er at elevene fullfører videregående skole. Ser man slik på det, burde kanskje gjennomføringsgraden vært enda høyere for MK.

Grunntanken bak yrkesfag er å utdanne fagarbeidere, noe MK i forsvinnende liten grad gjør, da det nesten ikke er noen MK-elever som blir lærlinger. På denne bakgrunn fremstår MK mer som en "morsommere" måte å skaffe seg studiekompetanse. Når da kostnadene per elev er større enn for studiespesialisering kan man spørre seg hvorfor dette "yrkesfaget" i det hele tatt eksisterer.

lat MK leve ! <3

Medialinjen er det beste som har skjedd meg. Jeg hadde aldri kommet meg gjennom tre år på videregående uten disse fantastiske fagene. Og takket være medier og kommunikasjon har jeg nå hobbyer jeg elsker og vet hva jeg vil studere videre, uten tvil.

Om de legger ned MK so skyter jeg en hjort med sprettert

MK fungerer godt som bindeledd mellom yrkesfag og studieforberedelse og gir kreative unge mennesker en mulighet til å utvikle sine interesser samtidig som det forbereder dem til både videre studier og til å delta i morgendagens mediesamfunn. Spesielt viktig er Prosjekt til fordypning som, når det er godt tilrettelagt, tillater den enkelte elev å utforske spennende og ukonvensjonelle områder innenfor studiet.

#15: Kynikermann - Re: Hvor mange av elevene på M&K havner i "mediejobber"?

Vyrde Kynikarmann.

Eg gir deg same oppmoding som Kristin Halvorsen får i BT i dag:

• http://www.bt.no/meninger/debatt/Les-mer-noye_-Kristin-2897240.html#.UZPTpz_iIl8

Påstandane dine her vitnar nemleg om liten kunnskap om det reelle innhaldet i utdanningsprogrammet, men framstår i staden for svært overflatisk. Set deg litt meir inn i materien så kan du argumentere med noko større pondus, og dermed oppnå meir truverde gjennom påstandane dine.

Mvh Håvard Krøvel-Velle, MK-lærar

Vi på musikklinja på fosen har en lingnende sak. For på musikklinja på fosen drives det undervisning som etter stortingets vedtekter er veldig bra. Vi har et sterkt sammarbeid med grunnskole og kulturskole. I tilegg til det, har vi vært skoleår et prosjekt som er styrt av elevbedriften PIT (Peers internasjonale teaterensamble). Dette bygger under statens vedtekter om en undervisning mere bassert på entrepenørskap. Fremdeles vil fylketskommunen legge oss ned. Så vær så snill og støtt oss med din underskrift. :)