Ja til etteradopsjonsarbeid og kompetansesenter for adopsjon!

I Norge finnes det veldig mye solskinnsforskning på området som ikke ser trærne for bare skog! Det meste av forskningen blir tolket ut i fra statistikker som grovt sett viser at adopterte til dels kommer overraskende bra ut på de fleste parameter i forhold til en kontrollgruppe av norske barn født av etnisk norske i Norge. Problemet er jo nettopp at slike undersøkelser er for generaliserte og kvantitative slik at de ikke fanger opp individuelle, særegne og kvalitative forskjeller (les; trærne hver for seg) nettopp fordi det store bildet hele tiden spiser opp de mange små forskjellene som likevel er symptomatiske for mange adopterte. Og jada: Mange (kanskje det store flertallet) har det stort sett bra, men glem ikke at mange med god grunn også bærer på mye vanskelig historikk knyttet til oppvekst i Norge...