#2: Mads - Lest høringsnotatet? 

 Hvis du leser punkt 6.8 ser du at departementes forslag innebærer at foreldrenes samtykke ikke lenger skal være av relevans, med mindre det skal deles med andre instanser. Videre leser man at foreldrene skal være informert og har innsynsrett i dokumenter som finnes om deres barn, i tillegg til at de kan kreve informasjon slettet. Det som derimot er betenkelig er at foreldrene ikke lenger skal samtykke til kartlegging (som er eksemplifisert i høringsnotatet), men at barnehagene fritt kan kartlegge enkeltbarn for å "bedre oppfølgingen av enkeltbarn". Ansvaret for velge metoder og måter å vurdere barna blir flyttet fra enkeltbarnehager og pedagogiske ledere, til barnehageeiere. Det igjen betyr at de som jobber i barnehagen mister metodefriheten, og må gjennomføre kartlegging fordi eierene pålegger det. Her er det yrkesetikken i tillegg til vern om enkeltpersoner som slår inn. 

#9: Caroline - Re: Lest høringsnotatet? 

 Avsnittet du refererer til retter seg spesifikt inn (siste avsnitt s.31) henviser spesifikt til registerering av "barns utviklignav språk". Dette er en lovpålagt oppgave og jeg vil anta at det her også finnes et dokumentasjonskrav ovenfor gjeldende myndighet. Man kan generelt påpeke at det vil være nødvendig å kunne registrere (f.eks. notere i en bok) hvordan man oppfatter barnet for å kunne gi tilbakemelding til foreldrene i forbindelse med foreldresamtaler f.eks.. Dersom man skal være nødt til å innhente samtykke for enhver  vil dette kunne gå ut over utførelsen av de lovpålagte oppgavene.

Angående metodevalg så burde det ikke være noe problem å forstå at dette må ligge hos den med juridisk ansvar. Dvs at dersomden enkelte pedagog fritt skulle kunne valgt metode måtte denne også vært juridisk ansvarlig for dette. Tror ikke jeg ville hatt det slik hvertfall.

Jeg har selv 4 år på høyskole men har fremdeles en sjef som forlanger at jeg rapporterer hva jeg gjør og utfører mine arbeidsoppgaver etter de retninglinjer som gjelder og ikke på en selvvalg måte.