Vi krever forsvarlig helsehjelp til barn og unge som rammes av spiseforstyrrelser nå!
Kommentarer
#410
Egen erfaringIsabell Murua (Kristiansand, 2024-02-29)
#424
Barn og unge med spiseforstyrrelser fortjener hjelp i tide.Lise Slettemoen (Nesttun, 2024-02-29)
#434
Jeg har både som lege og pårørende erfart hvor krevende det er å være pårørende til et barn og ungdom med en spiseforstyrrelse.Det er viktig å anerkjenne dette, og å belyse den store belastningen og ansvaret som hviler på de pårørende.
Og at pårørende trenger all den hjelp og støtte de kan få.
Kari Løvendahl Mogstad (Trondheim, 2024-02-29)
#440
Eg er rammet av en sf selv og merker at eg fikk ikke hjelp før det ble så ille at eg endte på sykehuset. Det måtte aldri ha blitt så dårlig hvis de på BUP hadde bare gitt meg den hjelpen eg trengte når eg spurte om det for lenge sidenLinnéa helleren (Sirevåg, 2024-02-29)
#443
Jeg selv har anoreksi og relateterMille Eriksen (Kolbotn, 2024-02-29)
#451
Jeg er psykolog og mener man burde løfte spiseforstyrrelser, da det er en svært funksjonsssvekkende lidelse for både unge og deres familier. Har selv vært rammet av spiseforstyrrelse som ung, og fikk svært god og nødvendig hjelp fra BUP, DPS, RASP og ved innleggelse. Hadde ikke klart meg uten og ikke vært så frisk jeg hadde vært idag uten. Kunne ikke tatt utdannelse som psykolog eller jobbet som det uten å ha fått den støtten jeg fikk som ung.Amanda Amundsen (Trondheim, 2024-02-29)
#470
Jeg signerer fordi jeg vet behovet for å få hjelp er der. Dette er viktig og vi kan hjelpe mange som sliterElisabeth Hjelm (Stavanger, 2024-02-29)
#476
Jeg signerer fordi jeg selv var et barn, og foreldrene mine fikk veldig lite oppfølgingMalin Amundsen (Bergen, 2024-02-29)
#485
Jeg signerer for de mitt barn ikke ble frisk av tilbudt behandling,Synnøve Bjerke (Asker, 2024-02-29)
#494
Fordi jeg selv har en spiseforstyrrelse og selv opplever hvor skadelig det er, både psykisk, somatisk og sosialt. Tidlig og god hjelp er nøkkelen i behandling. Hjelpen må tilbys raskere, den må være mer individuelt tilpasset, for uten behandling fører sykdommen til dødsfall.Amalie Solheim (Trondheim, 2024-02-29)
#507
Hjertesak ❤️Julia R Hansen (Telemark, 2024-02-29)
#515
Jeg er pårørendeAnne-Mette Somby (Bergen, 2024-02-29)
#526
Jeg er idag 27, jeg kom inn i BUP systemet da jeg var 15 år. Da hadde jeg allerede slitt med spiseforstyrret atferd siden jeg var 11. BUP fortalte mamma og pappa at jeg ville være frisk på noen måneder. Men de så ikke at det var traumer som var årsaken…Jeg har nå gått i terapi i 12 år. Jeg har lært meg at jeg må spise for å overleve. Men jeg har også lært at om ting blir så vanskelig at jeg må gjøre NOE. Så sulter jeg meg. For det er mest usynlig.
Hos meg har ingen hatt resursene til å hjelpe med spiseforstyrrelsene. Et år inn i behandling hos bup hadde to døgnavdelinger (de som fantes), og en hel bup avd gitt meg opp. Vi (mamma/pappa) og meg måtte nå reise en time hver vei, to ganger i uka, for at jeg skulle få litt såkalla hjelp.
Jeg fikk ikke hjelp. Ikke da. Ikke nå. For selv om det er alvorlig nok i seg selv å ha en spiseforstyrrelse, så er den på langt nær alvorlig nok til hjelp inneliggende.
Jeg skal si at jeg var en granat som eksploderte da jeg ankom BUP som 15 åring og begynte å snakke. Med traumer fra en påkjørsel som 13 åring, som ga en sjelden diagnose med syke smerter, og mistro fra leget før faktisk diagnose. Og traume etter traumer i systemet var alt foring til ptsd diagnosen, som kom en plass.
Jeg har idag en god del senvirkninger etter de aller verste årene med spiseforstyrrelsen. Og senvirkninger etter alle årene, også generelt. Og jeg er overbevist om at jeg kunne hatt et enklere liv meg mat og ikke minst å se meg i speilet uten å dra av meg klærne, for de passet meg feil den dagen.
Norge må ryste opp hjelpen til barn og unge (og voksne) med spiseforstyrrelser!!! Men om en faktisk ryster opp det til barn og unge, har man plutselig en mindre grad med voksne med lidelsen… HVOR ER FOREBYGGINGEN????? Jeg bare lurer….
Det må skje noe nå..
Maria Solås (Stord, 2024-02-29)
#559
Jeg ser på dette som er veldig viktig, og når man har kjent på hvordan de nærmeste har det når et familiemedlem sliter med det, vet man hvor ille det derSverre Mikkelsen Olsbyengen (Hamar, 2024-03-01)
#566
Viktig sakAnn-Mari Østensen (Moss, 2024-03-02)