Ja til ett nærskoleområde i Bærum!

Kommentarer

#801

Syntes dette er et veldig dårlig forslag. Mange av de unge ønsker friheten til å velge den skolen de selv vil og muligheten til å komme inn i ny miljøer. For oss som bor på nedre Jar, er det veldig tungvint og langt å komme seg til Eikeli. Stabekk ligger mye nærmere, så dette er ikke logisk.

Charlotte Halvorsen (Jar, 2020-12-09)

#805

Dette har ikke nødvendigvis noe med meg å gjøre ettersom at jeg fullfører skolegangen min mot våren. Jeg er derimot uenig i nærskoleprinsippet. Det er bra for elever å kunne velge selv hvor de vil gå. Et argument kan være at flere ikke trives på ungdomsskolen, og da er det godt av å kunne velge skoler hvor man sosialt sett tror man ville passet best inn. I tillegg bør man kunne velge skoler ut ifra hva skolen tilbyr. Det er ikke alle skoler som feks tilbyr idrett og sa er det dumt at dette begrenses bare til de som bor innenfor riktig postnummer. Skjønner ikke problemet med den ordningen vi har nå.

Emilie Lein (Stabekk, 2020-12-09)

#813

Kjenner en kommende VGS elev som bor i nærheten av Stabekk og som blir med det nye forslaget tvunget til å gå på Eikeli i stedet som er lengre unna og uten venner, det føles veldig urimelig for henne.

Helen Rist (Oslo, 2020-12-09)

#821

Jeg mener det er utrolig viktig at ungdommene får mulighet til å velge og mulighet til å komme inn i et nytt miljø etter ungdomsskolen. Mange har stort behov for det!!

Wenche Fagereng (Jar, 2020-12-09)

#823

Fra nedre Høvik er kommunikasjonen til Nadderud ekstremt dårlig. Bør kunne få velge fra flere «nærskoler»

Aina Maarud (Høvik, 2020-12-09)

#828

Jeg kjenner en fremtidige VGS elev som nå må gå på en skole hvor hun ikke kjenner

Ann Pedersen (Oslo, 2020-12-09)

#830

Ønsker at min sønn skal kunne velge selv innenfor nærområdet

Alexander Melsom (Bekkestua, 2020-12-09)

#837

Jeg ønsker at elevene skal ha muligheten til fritt skolevalg.

May Bente Johnsen (Fornebu, 2020-12-09)

#842

Jeg signerer fordi jeg vet hvordan det er å komme til en VGs med helt nye elever. Det er noe helt annet enn fra barneskolen til ungdomsskolen, fordi ja det er nye folk, men det er mange av de samme. På VGs møter man så mange nye, og når man kan velge seg inn på en bestemt skole, er det så mye lettere å finne «sine folk».
Har skrevet en tekst om nettopp fritt skolevalg:

Hvordan ungdommene som skal starte de Videregående skolene skal bli plassert er et godt spørsmål. I dag er det opp til fylkene selv å bestemme om de ønsker fritt skolevalg eller geografisk skolevalg. Fritt skolevalg er karakterbasert, som vil si at karaktersnittet som elevene går ut med fra ungdomsskolen bestemmer hvilke skoler de har mulighet til å komme inn på. Geografisk skolevalg, eller nærskoleprinsippet, går ut på at elevene blir plassert på skoler ut ifra hvor de bor, slik som barne- og ungdomsskolen. Geografisk skolevalg gjør at elevene ikke får den friheten til å velge hvor de vil gå, og at de er nødt til å fortsette med de de har gått med allerede i ti år, noe som kan være både positivt og negativt, men hva er egentlig den beste løsningen - fritt skolevalg eller geografisk skolevalg?

I 2020 kom 83,1% av ungdommene under 16 år (de som skulle starte på VG1) i hele landet inn på sitt førstevalg, 11,2% kom inn på sitt andrevalg, 5,2 kom på venteliste og 0,5% fikk ikke noe tilbud (se kilder). Disse resultatene er basert på fritt skolevalg, og de sier noe om hvor stor andel av elevene som kom inn der de ville gå. På den andre siden var det 0,5% som ikke fikk tilbud om skoleplass, men de få som dette angår har rett til skoleplass. I opplæringsloven § 3-1 første ledd i Grunnloven står det; Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. Dette gjelder og de som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Det virker som fra disse resultatene at fritt skolevalg fungerer bra, så hvorfor da ta denne friheten, ved å la de velge selv, bort?

På den andre siden vil karakterbaserte skoler gjøre slik at det kan bli veldig forskjell på nivået på de forskjellige skolene. De med høyest karakterer vil søke på skoler med høyt snitt, og de med lavere snitt vil komme inn på de skolene med lavere snitt. Dette gjør at hele skolemiljøet kan bli dårligere. Hvis det er mange på en skole som er fokuserte i timen, og legger mye innsats inn i skolearbeidet kan det gå ut over de andre. Flere kan bli mer motiverte til å jobbe bedre, men dette virker dessverre også den andre veien. Om elevene på en skole er kjent for å være demotiverte til skolearbeidet, eller ikke skoleinteresserte, vil ikke de med mye motivasjon søke og starte her, men de med lite motivasjon. Denne demotiverte innstillingen kan i verstefall gjøre at flere velger å ikke fullføre videregående. Det dannes A- og B-skoler, og dette går også utover lærerne. De beste lærerne vil jobbe på A-skolene, som gjør at A-skolene får bedre undervisning, og dermed kanskje bedre karakterer, igjen.

I Oslo ser man dette med A- og B-skoler godt. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring varierer i alt fra 90% til 55%. De skolene med høyest snitt er Elvebakken, Nydalen, Foss, Ullern, Oslo Katedralskole, Edvard Munch og Valle Hovin. Dette viser at skolene med høyest snitt ligger i sentrum og på vestkanten. Skolene på østkanten derimot har i gjennomsnitt et lavere karaktersnitt. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) (år 2015), er f.eks. Tveita videregående skole den skolen i Oslo som bidrar minst for elevenes læring, og det vises også at skolene på østkanten lykkes dårligere i å løfte elevene sine enn vestkantskolene. En rekke forskningsstudier viser at minoritetselever oppnår svakere skoleresultater enn elever fra majoritetsbefolkningen (Helland, 1997; Steinkellner 2017). Skolene på østkanten har en høy andel minoritetselever og de ligger i områder der det bor familier med innvandrerbakgrunn. Grunnen til at resultatet blir svakere kan være fordi foreldrene ikke kan hjelpe til mye som skolehjelp, blant annet fordi de ikke kan norsk bra. Dette kan gå utover barna, og det at de ikke snakker godt norsk påvirker deres faglige presentasjon. A- og B-skoler er ikke noe man ønsker i et samfunn som allerede har forskjeller.

På den andre siden vil A- og B-skoler gjøre slik at elevene ender på de skolene som «passer best til de». Elevene kommer inn på skoler der karakterene er jevne og fokuset er ganske likt. Dette kan være en kraftig forbedring for mange, som tidligere, på ungdomsskolen, har slitt med at fokuset ikke er bra nok, eller at det har vært for mye fokus. Skolene vil også passe bedre til en selv ut ifra miljøet generelt. Hvis man tar for eksempel Dønski videregående skole. Det er en skole som har studiespesialiserende, idrett og idrett med studiespesialiserende som tilbud til elever, og skolen har valgt å satse på idretten. Dønski har et bredt tilbud innen idrettsfag, og enten man er toppidrettsutøver eller kun ønsker en aktiv og variert skolehverdag, er Dønski en bra skole å søke seg til, nettopp fordi skolen har tilrettelagt at idrettsfagene blir prioritert. Når elevene på skolene har ganske like hobbyer, vil dette også resultere i et ganske bra sosialt miljø.

Elevene vet best hvilken skole som passer til dem selv. Ca. 6% av alle elevene sier de ha blitt på et eller annet vis mobbet (Elevundersøkelsen skoleåret 2019/20). Hittil, med fritt skolevalg, har mange fått muligheten til en ny start, der de kan få en bedre skolehverdag. De får muligheten til å komme inn i et nytt miljø, fordi de har friheten til å velge seg bort fra det gamle, og for mange elever vil dette være en stor lettelse. Mange har gått med de samme folkene i ti år, og om man føler man ikke passer inn i det miljøet, eller om man har blitt mobbet, er det klart at det er godt med en helt ny start. Med nytt miljø og en skole som passer til en selv, vil det være mulig for elevene å finne «sine folk». Det kan være vanskelig for mange unge å føle at de passer inn i miljøer som er like og ikke veldig store. Men, dersom de får muligheten til å starte på skoler andre steder, med nye folk som deler flere felles interesser, kan det hende de begynner å trives mer og dermed føle at de passer bedre inn.

Så, hva er best av fritt skolevalg og geografisk skolevalg? På den ene siden kan det bli veldig fordelt mellom skolene med fritt skolevalg, at det blir A- og B-skoler osv., men det vil på en måte bli det uansett. Ofte er områdene rundt skolene ganske like, der foreldrene har ganske like utdanningsnivåer, og dette gjør at karakterene mellom elevene ikke er veldig varierende. Fritt skolevalg gjøre at det blir mer variasjon mellom elevene, og flere kan få muligheten til å
starte på nytt.
Som elev selv syns jeg fritt skolevalg er den beste løsningen. Man blir kjent med så mange fler som er ganske like en selv, og fokuset er ganske likt på de samme skolene, som gjør at det blir lettere å jobbe godt i timene. La elevene selv få velge hva løsningen blir til, for det er jo faktisk de som skal gå på skolen.

Eli-Birgitte Øverås (Jar, 2020-12-09)

#848

Da jeg skulle velge videregående, tilbake i 1989, var det en stor glede for meg å kunne vurdere alle skolene i Bærum. Kommunen hadde til og med plass til meg på Oslo Katedralskole. Ja, jeg hadde gode karakterer men jeg hadde også allsidige interesser. Etter å ha vurdert både Eikeli og Nadderud, og Katta!, valgte jeg Valler.
Det er forsmedelig at ikke alle bærumsungdommene skal gå den muligheten jeg fikk til å tenke gjennom hva jeg ville gjøre de tre årene på videregående - og ikke minst hvor jeg ville gjøre det!

Nils-Martin Haugen (Moss, 2020-12-09)

#849

Jeg signerer fordi det er viktig at ungdommen får muligheten til å ta egne valg under trygge rammer, at de som ønsker seg et nytt miljø kan søke seg lenger unna, og at ikke boligmarkedet plutselig begynner å reguleres ut i fra skolekretser.

Mali Brødreskift (Jar, 2020-12-09)

#855

Bærum må være ett inntaksområde. Barn skal ikke være tvunget til å gå på en skole grunnet foreldrenes adresse. I Bærum ligger skolene tett, det kan være mange grunner til at barn ikke ønsker å gå på den nærmeste skolen.

Hanne-Vår Dyrhaug (Eiksmarka, 2020-12-09)

#856

Jeg signerer fordi ungdommene selv skal få velge.

Unn Grønvold Nikolaisen (Parksvingen 9a, 1357 Bekkestua, 2020-12-09)

#857

Alle skoler tilbyr ikke de samme programfagene innenfor realfaglig utdanning. Eikeli har f.eks. ikke biologi, programering og modelering og teknologi og forskningslære. Jeg syntes at elever som ønsker å ta disse fagene bør ha valgfriheten om å bestemme skolen som passer best for dem, istedet for å bli sendt til den nermeste skolen.

Victoria Sløgedal (Hosle, 2020-12-09)

#862

Jeg signerer fordi, jeg vet hvor mye fritt skolevalg betydde for meg.

William Bjelke (Østerås, 2020-12-09)

#869

Jeg syntes det er riktig

Elias Eidet (Stabekk, 2020-12-09)

#871

Jeg signerer fordi min sønn ønsker å gå på en annen skole enn den han sokner til. En skole som ligger nærmere oss og som alle vennene hans skal gå på.

Line Nordraak (Jar, 2020-12-09)

#872

Jeg signerer fordi jeg mener Nadderud er upraktisk for oss som bor på nedre Høvik. Mener vi burde hatt flere nærmere alternativ (lettere mtp kollektivtransport).

Dagrun Eggen (Høvik, 2020-12-09)

#873

Ja til valgfrihet

Camilla Ursin (Jar, 2020-12-09)

#880

Vi er ett Bærum

Pernille Bjørkelund (Rykkinn, 2020-12-10)

#881

Jeg mener at ungdommen selv skal få velge skole uavhengig av plassering.

Monica Løvseth Kullhuset (Rykkinb, 2020-12-10)

#885

Skolene har forskjellig særpreg og det er fint.

Lillian Høvik (Lommedalen, 2020-12-10)

#893

Jeg ønsker at mitt barn skal kunne velge hvilken videregående han vil søke på

Janne Sandvik (Hosle, 2020-12-10)

#899

Enig med gruppens synspunkter. Totalt unødvendig arroganse fra politikerne i Viken.

Tor egil Holmen (Hosle, 2020-12-10)

#900

Jeg mener det skal valg valgfrihet

Jørn Schaug-Pettersen (Hosle, 2020-12-10)

#906

Jeg signerer fordi jeg er uenig i at hvor foreldrene har valgt å bo skal være premiss for unges fremtid.

Anette Aalerud Seim (Høvik, 2020-12-10)

#907

Ungdommene i Bærum må ha muligheten til å velge skolens profil og å få velge seg bort fra gammelt eller inn i nytt miljø.

Ingvild Amble (Rykkinn, 2020-12-10)

#910

Syntes elevene skal ha frihet til å kunne velge ift sine ønsker og behov. Viktig motivasjon for å jobbe med skolen i 10 trinn.

Trine Johannson (Jar, 2020-12-10)

#912

Ønsker at hele Bærum skal defineres som et nærskoleområdet. Altså karakterbaset opptak innenfor Bærum. Slik jeg forsåvidt oppfattet vedtak fra 17/9 i fylkestinget i Viken var. Der var jo kommunene Bærum, Lillestrøm og Moss tatt ut som nærskoleområder.

Kristin Borch (Hosle, 2020-12-10)

#914

Ikke ønsker at min fremtid skal bli bestemt av byråkrater. Vil heller at jeg skal kunne forme min egen skjebne

Anders Bratten (Lommedalen, 2020-12-10)

#915

Det er svært lite gunstig med den nye ordningen for både elever som klarer seg godt og elever som klarer seg dårlig på skolen. Flere elever som ikke har kommet inn på skolene de ønsket seg og blitt tilfeldig plassert på videregående skoler med ellers høyt inntakssnitt, mister fullstendig motivasjon og læringsglede. Ikke bare faller de ut av det faglige miljøet, men føler seg rett og slett mindreverdige i det sosiale miljøet som preges av elever som er opptatte av å få gode skoleresultater. Dersom nærskoleprinsippet utføres, vil elever med høyt og lavt snitt blandes, men skolene vil fortsette med det nivået de tidligere har hatt. Dette betyr at de som sogner til f.eks. Nadderud (som har et høyt faglig nivå på studiespesialisering) vil bli utsatt for et tilnærmet likt nivå som skolen tidligere har hatt. Da vil sekser- og femmerelevene trekkes ned (da læringsmiljøet vil bli trukket ned av de som ikke ønsker å fokusere like mye på skole), samtidig som ener- og toerelevene vil forbli på sitt tidligere nivå idet de mister motivasjon av de som er "flinke". Dette blir ungdomsskolen om igjen, og det er tydelig at elever av samme årsak tidligere har ønsket å søke seg til et helt nytt miljø. Når elever får velge seg til skole etter nivå og miljø - og slipper å komme i en klasse med ekstrem faglig variasjonsbredde - vil elevene som trenger mer hjelp på skolen få skreddersydd undervisning, slik også elevene som får bedre resultater vil gjøre. Tenk dessuten på dem som har vært i et vondt miljø siden barneskolen og på videregående fortsatt må gå med de samme. Dette er et tiltak som verken vil fungere for økt skolemotivasjon og mestringsglede eller mot mobbing.

Linnea Aksnes-Pehrson (BLOMMENHOLM, 2020-12-10)

#916

Dette gir god mening

Katja Eckbo Røøk (Bekkestua, 2020-12-10)

#921

Fordi jeg tenker at det er fair

Magnus Gantzel (Snarøya, 2020-12-10)

#926

Ungdommen må få søke til den skolen de ønsker, da skolene har vidt ulike profiler

Ingrid Bunæs (Haslum, 2020-12-10)

#930

Jeg signerer fordi alle skoler har spesifikke fag og miljøer som er unik, hvis vi skal ha nærskole så vil alle disse unike egenskapene ved hver skole og miljøene på skolene gå vekk

Hanna Bakkelund (Bærum, 2020-12-10)

#931

Jeg vil at barna mine og ungdommen skal ha flere valgmuligheter.

Truls Kvam (Høvik, 2020-12-10)

#944

Fordi elevenes frihet til å velge skolen bør bety mer enn foreldrenes postnummer.

Henrik von Tangen-Jordan (Bærum, 2020-12-10)

#945

Elever skal få velge selv!

Thomas Wist (Stabekk, 2020-12-10)

#947

Jeg signerer fordi ordningen Viken nå innfører er helt uholdbar. Dette vil skape kaos. Oppretthold ordningen vi har hatt i Bærum og Asker og avvent nasjonale regler som kommer neste år.

Brita Beyer (Billingstad, 2020-12-10)

#948

Dette skaper hverken motivasjon eller godt læringsmiljø

Ingrid Bratsberg (Oslo, 2020-12-10)

#956

Jeg signerer, fordi det bør være valgfrihet m.t.p. å velge hvilken skole man kan søke seg til. Kanskje ønsker man å bytte miljø, eller kanskje ønsker man å søke seg til samme skole som bestevennen sin som bor i "et annet nærmiljø", o.s.v.
Det er også fornuftig at det stilles krav til gode karakterer fra ungdomsskolen, slik at konkurransen mellom de videregående skolene opprettholdes, og læringsmotivasjonen til ungdomsskoleelevene styrkes.
Truls Bergersen, Bærum FrP

Truls Bergersen (Hosle, 2020-12-10)

#960

Jeg signerer fordi mange ungdommer har det vanskelig i oppvekstmiljøet sitt. Ved å måtte gå på samme skole og i samme miljø i 13 år, så får de en dårligere mulighet til å finne nye roller og bymur muligheter.

Marianne Andrews Ratvik (Eiksmarka, 2020-12-10)

#962

Jeg tenker at det vil være positivt for elevene å få mulighet til å utvide sitt sosiale nettverk.

Hege Ettesvoll (Stabekk, 2020-12-11)

#965

Jeg vil at mitt barn skal få velge skole selv, og spesielt viktig at ungdom kan få muligheten til et miljøbytte og et læringsmiljø som passer dem.

Ida Østby (Vøyenenga, 2020-12-11)

#969

Vi ser at klassemiljøet er bedre i de klassene der det er få elever fra samme skole og dårligere der vi får to-tre store grupper fra noen få avgiverskoler.
Alle vgs i Bærum ( og gamle Asker) ligger i et lite geografisk område og er nærskoler.

Line Flornes (Asker, 2020-12-11)

#979

Mine barn ønsker å velge videregående selv, de vil velge etter fagtilbud og egne interesser.

Niels Kristian Axelsen (Hosle, 2020-12-11)

#981

Jeg signerer fordi det er viktig for motivasjonen å kunne velge skole selv

Julia Von Saldern Runer (Stabekk, 2020-12-11)

#989

Det er viktig at ungdommen kan velge skole selv og at de har noe å jobbe mot. Vi har en oversikt om hvordan inntaksgrensene normalt er.

Benedikte Fosmo Nyberg (Rykkinn, 2020-12-11)

#990

Ja til valgfrihet i en alder av 16 år!

Cathrine Degrum (Stabekk, 2020-12-11)

#991

Valg av videregående skole, og målsetninger og innsats knyttet til dette, er et av de første, viktige valgene ungdom gjør. Det at politikere skal bestemme over ungdom og unge voksne til de er 19(!) år er ikke bra for noen. På et tidspunkt må ungdom faktisk forholde seg til at det stilles krav av samfunnet de er en del av og at det er en sammenheng mellom ferdigheter, innsats og de muligheter man får i livet. Det er forskjell mellom mennesker og de forutsetningene hver av oss har, men å tro at fylkespolitikere skal bestemme hvor ungdom skal gå på skole er ikke veien å gå for å løse dette.

Morten Jørgensen (Hosle, 2020-12-11)

#993

Jeg ønsker at Bærums 10. klassinger fritt skal kunne søke seg til alle skolene i Bærum.

Stig Breyholtz (Jar, 2020-12-11)

#999

Fordi fritt skolevalg i sin tid gav meg muligheten til å velge meg bort ifra et med miljø med mobbing

Sigrid Bradley (Haslum, 2020-12-11)