Fastleger skal ikke nekte abort

Jeg har en 10 år gammel sønn som nå blir tatt vare på av mine foreldre siden fødselen var den direkte årsaken til en depresjon så dyp at jeg knapt skjønte at jeg var deprimert og psykoser som tre år etter ga meg en schizofrenidiagnose. Jeg har opplevd voldtekt og frihetsberøvelse i min ungdom, men den mest traumatiske hendelsen i mitt liv var det å få barn og ha aleneansvar i tre år mens psykosen gradevis vokste. Jeg bruker p-sprøyter og passer meg vel for å bli gravid igjen. Skulle det likevel skje uten at jeg får mulighet til å ta abort ser jeg ingen annen løsning en å ta livet av meg, på tross av at jeg nå lever et godt liv. Det er det værste som kan skje meg. Jeg er fortsatt ikke istand til å ta meg av et spedbarn og foreldrene mine har allerede hendene fulle med å ta seg av min sønn på tross av at de nærmer seg pensjonsalder. Så hvor ville et nytt barn havne? Hos totalt fremmede? Og hvordan ville det ha påvirket min psykiske tilstand? Det ville vært et traume og en tragedie som jeg kunne bære, også for min familie. Heller døden og det sier jeg i fullt alvor.