#3: Tore L. Tangen - Re: lex

Selvsagt er det det!

Du blander begreper. Det finnes ikke noe som heter "ufødt barn". En gravid kvinne bærer på et foster, og når fødselen er ferdig kan man kalle fosteret et barn. Et foster før tolvte uke av svangerskapet er IKKE det samme som et barn. Et foster før tolvte uke har ikke egne tanker, følelser eller erfaringer, og er ikke noe mer enn en del av kvinnens kropp.

#26: Tarjei - Re: Re: lex

Jada, og en ugift jente er farens eiendom. Dersom ho ikke gifter seg med den han har pekt ut, så har han rett til å ta abort. Inntil ho er giftet bort er ho tross alt bare en utgiftspost.

Kyniske definisjoner kan brukes til å godkjenne alt.

Jeg har fremdeles til gode å høre ett godt argument for barnedrap fra barnedrapstilhengerne.

#26: Tarjei L. Tangen - Re: Re: lex

"Du blander begreper. Det finnes ikke noe som heter "ufødt barn". En gravid kvinne bærer på et foster, og når fødselen er ferdig kan man kalle fosteret et barn. Et foster før tolvte uke av svangerskapet er IKKE det samme som et barn. Et foster før tolvte uke har ikke egne tanker, følelser eller erfaringer, og er ikke noe mer enn en del av kvinnens kropp."

Dette er hvetfall sakens stridspunkt, uten tvil. Spørsmålet bør ikke være om man er enig i den definisjonen eller ikke, nettopp fordi vi aldri vil enes. Derfor bør vi finne en middelgrunn som alle kan leve med, for det skal være rom for oss alle i et demokratisk samfunn. Kanskje spørsmålet heller skal være: hvilken grad av personlig valgfrihet skal vi ha på jobben?

Jeg forstår for eksempel veldig godt at en sykepleier som definerer et bankende hjerte som noe levende, kan ha problemer med å ende dette 'levende' (som i hans / hennes perspektiv da oppfattes som liv). Er vi så fastbitte i vår sak at vi ikke klarer å forstå det? Skal det være rom for å henge opp et skilt på legekontoret som opplyser at du tar i bruk verneretten, eller skal staten inn og fortelle oss hva som er levende og dødt? For det er ganske sykt.