#46: Tore L. Tangen - Re: Re: Re: Re: Re: Re: Re: lex

Det å leve er å akseptere risikoen ved å leve, IKKE å akseptere risikoen ved at noen skal begynne å fortelle meg hvilken - for meg ennå hensynsløse - risikoer jeg må begi meg ut på, til tross for at vi nå har evnen til å unngå denne risikoen.

En celleklump er ikke en kropp. En liten celleklump, som er avhengig av MEG for å leve, som ikke hadde overlevd om jeg hadde dødd, som ikke overlever når jeg ikke vil ha den inn i MIN kropp, er ikke en kropp. Til og med hvis man hadde tatt utgangspunkt i at det var en kropp, så hadde samme logikken kunne blitt brukt på den - den har ikke rett til å bestemme at den skal være inn i min kropp, dermed har jeg lov til å fjerne den fra min kropp. Om den overlever utenfor min kropp eller ei, er dermed ikke min sak.

Alternativene til cellefjerning er utrolig farlige. Jeg kjente noen som fikk blodpropp av "litt østrogen". Flere. I en alder av 19 år. Denne noen er ikke lenger, fordi skaden på hjernen var dødelig. Ikke kom her og begynn å fortell meg at alternativen er a) en pille med stor sjanse for å drepe meg eller b) 9 måneders sykdom med et veeeldig langt smertehelvette til slutt, som for øvrig også har en rimelig sjanse til å drepe meg.

Slutt å snakk om "barnedrap". For da kan en begynne med å argumentere at du stemmer for kvinnedrap.

#51: - Re: Re: Re: Re: Re: Re: Re: Re: lex

Hvis kroppen din er så skral bør du snarest oppsøke lege for å bli innlagt på sykehus.

#51: - Re: Re: Re: Re: Re: Re: Re: Re: lex

Det er ikke noe celleklump når en har kommet til 12. svangerskapuke, og har fått sin egen blodtype m.m. Men hvis man ikke ønsker å bli gravid så er det lett å unngå, så man hadde sluppet å ta 15 - 160000 aborter i Norge hvert år.