Vi ønsker H.H Dalai Lama velkommen inn på Stortinget

"Stortingets presidentskap – med stortingspresident Olemic Thommessen i spissen – sier blankt nei til å møte Tibets åndelige leder når han om drøye to uker besøker Oslo for å markere at det er 25 år siden han mottok Nobels fredspris (...) De politikerne som likevel drister seg til å snakke med den milde fredsprisvinneren, har fått et like blankt nei til å gjøre det i Lagtingssalen, en sal som ellers står vidåpen for all verdens andre besøk – av høyst varierende viktighet og kvalitet. (...)"

Sitat: Harald Stanghelle, les mer under oppropet.

Norges øverste ledere er i ferd med å bukke under for presset fra en stat som stadig og daglig bryter med menneskerettslige prinsipper. Dette er vår oppfordring:

Vi ber Stortingets presidentskap og regjeringens medlemmer med Statsminister Solberg i spissen, om å vise prinsippfasthet i møte med Kina. Vi oppfordrer Stortingets presidentskap og regjeringsmedlemmer til å bruke den stemmen de fikk for å handle og tale demokrati og menneskerettigheter, ikke selge dem til høystbydende.

Vi står uavhengig av politisk ståsted bak følgende oppfordring:

  • At våre folkevalgte og Stortingets presidentskap takker ja til invitasjonen om å møte H.H. Dalai Lama
  • Å selvsagt gjøre ære på en tidligere fredsprisvinner ved å gi inntrede via hovedinngangen på Stortinget, og like selvsagt invitere Dalai Lama inn i Lagtingsalen, slik man inviterer andre gjester
  • Vi ber særlig om at Statsminister Solberg viser seg statsministerstolen verdig ved å stå for, og løfte frem de menneskrettslige prinsipper Norge som nasjon har stått støtt ved i alle år, ved å helt enkelt møte H.H Dala Lama når han kommer til Oslo

 

Dette er saken oppsummert via en treffende kommentar fra politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle. Innlegget kan leses i sin helhet her: http://www.aftenposten.no/meninger/article7542424.ece#.U1aSPsaRM4-

Ved å signere oppropet, signerer du ikke Stanghelles ytringer, kun teksten over i uthevet skrift.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Verdige mot uverdige

(...)

Våre fornemste folkevalgte ser helst at Dalai Lama ikke bruker Stortingets hovedinngang, men bakdøren. Eller som visepresident Kenneth Svendsen (Frp) sa det til NRKs Dagsnytt 18: «Min anbefaling er at han går inn en annen inngang.»

Gjesten fra Tibet skal altså gjemmes bort så godt som mulig. Så mens enhver middels ordfører eller subsidiehungrig næringslivsleder med den største selvfølgelighet loses inn fra Løvebakken, skal altså en hyllet fredsprisvinner lures inn kjøkkenveien.

Slikt har ikke skjedd tidligere. Nå etablerer Stortingets presidentskap altså en helt ny og oppsiktsvekkende praksis: Et skarpt skille mellom gjester som er verdige til å bruke Stortingets hovedinngang, og de som henvises til anonymitetens grå bakdører.

Tomme ord

Kontrasten er pinlig stor til alle de fete ordene som stortingspresidenten og andre bruker nå i Grunnlovsjubileets store år. Ord om demokrati og selvstendighet, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Tibetanerens varslede besøk har vist oss hva alt dette egentlig er for noe: Tomme ord. Ord som bare gjelder når de ikke koster noe. For ved den minste motstand veksles disse frasene inn i redsel for en stormakt som hater dissidenter. Stortingets presidentskap bøyer nakken. Ikke i skam, men i banal underdanighet for en fornærmet asiatisk stormakt og snevre næringsinteresser.

Stryk til prinsipptesten

Norske politikere er eventyrlig privilegerte, selv om de neppe skjønner det selv: Vi er blant verdens rikeste land. Våre interne motsetninger er meget håndterbare. Og ingen ytre fiender presser oss til noe som helst. Hvis vi orker å se oss selv utenfra, ja, så ser vi en nasjon med en handlefrihet de aller fleste andre land bare kan drømme om.

Det er i denne nasjonale drømmetilværelsen Stortingets presidentskap stilles overfor en liten test. For noen prinsipper settes på prøve når Dalai Lama varsler sin ankomst. Slik får vi illustrert om vi mener alvor med alle de flotte honnørordene vi holder oss med.

Men det gjør vi altså ikke. Ved første anledning stryker Stortingets presidentskap til prinsipptesten. Det er et trist syn"