For samfunnsvern og statens sikringsplikt

Miriam Ayres Cea ble drept i Arendal 2. April 2024

Bjørg Marie Skeisvoll Hereid ble angrepet i Haugesund 19. Februar 2019 og døde 20. Februar 2019.

To tilfeldig drap i det offentlige rom!

Men det er ikke bare det som er likt i disse drapene:

- Det er en gjerningsmann.

- Gjerningsmannen har en historikk knyttet til trusler/vold.

- Gjerningsmannen har en historikk knyttet til psykisk helse og flere innleggelser.

Dette stemmer overens med de fleste som blir dømt til tvunget psykisk helsevern. Det er sjeldent at det er første gang de bryter loven, og de har ofte en lang historie med psykisk helseproblemer.

Hva annet er likt?

- Gjerningsmannen ønsket ikke å ta imot hjelp fra helsevesenet.

- Statsforvalteren har vurdert helsehjelpen som forsvarlig. (Etter fem år så de på kommunen og konstaterte lovbrudd knyttet til drapet på Bjørg Marie S. Hereid. Et lovbrudd kommunen fortsatt er uenig i. Tilsynet er lukket.)

- Det er ikke gjort noen sektorovergripende analyser av samarbeidet mellom helse, politi og kommune.

Dette gjelder ikke bare saken i Arendal og Haugesund, men også i andre saker, som for eksempel på Kongsberg.

Selv om drapene er sjeldne, henger de ofte sammen med vold. Drap er jo ofte en litt tilfeldig konsekvens av utøvd vold. 

I perioden 2011-2020 ble det henlagt 1525 voldssaker mot personer med tvil om tilregnelighet. Disse fikk over 7000 voldsforhold henlagt. Dette er voldsforhold som ikke får alvorlig konsekvens. For meg begynner dette å bli en vanlig hendelse hvis det skjer flere ganger hver dag.

Grunnlaget for å henlegge saker er at det må foreligge en rettspsykiatrisk erklæring utarbeidet maksimalt ett år før handlingen. En erklæring som sier at personen har en medisinsk diagnose som sannsynligvis gjør dem uansvarlige for sine handlinger. De er flagget som utilregnelige i politiets systemer.

Når personer får et årlig fripass til å få mindre alvorlige straffesaker henlagt, er det helsevesenet som har ansvaret for å beskytte samfunnet mot disse lovbruddene. Men de må forholde seg til samtykkekompetanse, som kan variere fra dag til dag, avhengig av behandling og dagsform. Hvis man har samtykkekompetanse, kan man selv velge å ikke ta i mot behandling for sykdommen som gjør at man ikke kan straffes for sine handlinger. 

Som et resultat blir det en form for kardemommelov med negativt fortegn. 

“Det er bare å plage andre, ikke prøv å være grei, og fortsatt kan man gjøre som man vil.”

Så fra oss som har opplevd sine bli drept så er forslag er følgende:

1. Ved en diagnose som gjør at du kan vurderes som ikke er tilregnelig og ikke kan straffes lengre, så skal politiet kontaktes for å avklare om de også har historikk der.

2. Ved historikk hos politiet skal en rettspsykiatrisk erklæring bli utarbeidet. Denne skal journalføres og leses av helsevesenet.

3. For personer hvor det eksisterer en rettspsykiatrisk erklæring skal informasjon fra politiet fortløpende rapportere dette til en lege hvis ansvaret ikke er behandling, men samfunnsvern.

(En rettsmedisinsk erklæring inneholder som regel mer informasjon siden de henter inn all helsehistorikk og informasjon fra politiet som del av erklæringen)

Målet er å få levert underskriftene til representanter på Stortinget slik at de tar problemstillingen på alvor.

For å få mer informasjon om problemstillingene rundt Samfunnsvern.

Facebook: https://www.facebook.com/profile.php?id=61573962522161

Nettsiden www.samfunnsvern.no gå nederst på siden og trykk abonner