UAVHENGIG GRANSKNING AV NORGES MILITÆRE BIDRAG I LIBYA


Gjest

/ #30

2015-03-19 10:10

Å lege Norges dypeste sår fra 22. juli 2011 er en langsom og smertefull prosess for erfaringslæring. Både granskingen og rettsoppgjøret var opprivende, men nødvendig for å hegne om rettsstatsprinsipper og demokrati. Det gir ettertanker og utfordrer fortsatt til solidaritet uten grenser med alle uskyldige som rammes av krigens svøpe: Død, lidelse og nød fra nedslagene av Norges nær 600 bomber over Libya ramma selvsagt også utallige anonyme ofre. Mandatet for bombinga var i utgangspunktet opprettelsen av ei flyforbudssone og "Responsibility to protect" de sivile ofrene for Muammar al-Gaddafis regime. Fra mars 2011 ble Libya massivt bomba. Norges bidrag var omfattende, uten sidestykker i norsk historien. 30 % av Norges bombemål var plukka ut på bakgrunn av etterretning. Resten av bombemålene var det opp til pilotene å velge. Pilotenes kunnskapsnivå og kultrforståelsen om Libya var minimal, fortalte lederen for pilotene i NRK Brennpunkt http://www.nrk.no/fordypning/libya-piloter-snakker-ut-1.10944493.

Det er nå på høy tid at Norges militære bidrag i Libya granskes av en uavhengig kommisjon.

Granskinga må også sette søkelys på den store flyktningestrømmen krigen skapte. Hva var flyktningene og de internt fordrevnes sjebne før, under og etter krigen i Libya. Paradoksalt nok fant få flyktninger ly i ei nødhavn på Lampedusa: Europas nærområde på den lille italiensk øya nordvest for Libya.

I 2008 var Stavanger med Sandnes og hele Rogaland Europas kulturhovedstad. NRK radio lokka den gang med forespeiling om verdens tyngste poesi; Sett fra 10 000 fot i fly nær Sola flyplass hadde bøndene lagt ut traktoregg. Høyballene forma ord på jordet ved Øksnevad: «Det stig or hav eit Alveland» fra «Haugtussa» av Arne Garborg.
Midt i Oslogryta på Garborgs plass ved hovedinngangen til Deichmanske bibliotek er en skulptur av Arne Garborgs hode på en lav sokkel. Blikket ser på Regjeringskvartalet med Pablo Picassos kunstverk, «Tegn» på betongveggen i høyblokka. Norges åpenbare «en manns galskaps verk» der 22. juli 2011 og Norges bombing av Libya er begge som et ekko av Picassos «Guernica». Grusomhetene fortsatte, både på Utøya og i Libya.

NORGES FREDSRÅDS KONKURANSE "UNGE FREDSSTEMMER" med søknadsfrist 1. april 2015 er midt i blinken for å tenke mer på de mest grunnleggende liv- og samfunnsspørsmål.

Med mer enn to tanker i hodet demrer et symbolmetta ikon Pablo Picasso ga til verdens fredsbevegelse: Ei due i kvinnehånd.
For 100 år siden samla 1200 kvinner fra 20 land seg til Fredskongress i Haag i det nøytrale Nederland for å få slutt på krigens svøpe. "Ned med våpnene" var og er et udødelig mantra for 100 åringen Internasjonale Kvinneliga for Fred og Frihet, IKFF/ WILPF. Mantra er i tråd med Bertha von Suttners udødelige mantra. Det er Alfred Nobels Fredspris solide og høyst spenningsmetta ankerfeste.
Det er på høy tid WILPF/ IKFFs motstandskamp løftes fram og framsnakkes i det offentlige rom. Det vil kunne bidra til et høyst påkrevet Kunnskap- og Kulturløft for Fred og Frihet med fredlige midler. Ser fram til at politikk blir det muliges kunst i å etterleve "Menneskeverd i sentrum" - handlingsplan for menneskerettigheter: Statens julegave til det norske folk før milleniumskiftet.

For den som er i nærheten av Oslogryta anbefales utstillingen "I krigens skygge" på Kunstnernes Hus det varmeste. "I krigens skygge" er åpen til 29. mars.