Hunder bør være velkomne i Botanisk Hage
Underskriftene vil overleveres ledelsen i Botanisk Hage, samt beslutningstakere i Oslo Kommune.
Bakgrunn:
Den botaniske hagen i Oslo er en av de mest kjente, og den ble etablert i 1814 av universitetet i Oslo. Hensikten var å samle planter fra ulike deler av verden for forskning, men også for å gi folk tilgang til et grønt område for rekreasjon og læring om plantelivet.
Det kan argumenteres for at juridisk og planmessig at den botaniske hagen i Oslo ha flere likhetstrekk med en park. Parken er plassert midt i byen, blant tusenvis av boliger. I et hardt presset areal, hvor bygninger får stadig større plass, er det et vesentlig tilbud for alle som trenger umiddelbar nærhet til naturen.
Det kan argumenteres for at juridisk og planmessig at den botaniske hagen i Oslo ha flere likhetstrekk med en park. Parken er plassert midt i byen, blant tusenvis av boliger. I et hardt presset areal, hvor bygninger får stadig større plass, er det et vesentlig tilbud for alle som trenger umiddelbar nærhet til naturen.
Botanisk hage ønsker å kaste ut hundene fra Botanisk Hage
Hagesjef Anneleen Kool, hagesjef ved Naturhistorisk musem, går hardt ut mot hundeeiere i media, og foreslår nå at hundeeiere ikke lenger skal ha tilgang til hagen. Dette melder NRK https://www.nrk.no/stor-oslo/hunder-kan-bli-utvist-fra-botanisk-hage--1.17210341. Det påstås at hunder ødelegger hagen ved urin, avkjøring og graving i bedd.
Som hundeiere har vi selvsagt forståelse for at hunder ikke er ønsket blant sjeldne planter og planteslag. Det er imidlertid vanskelig å kjenne seg igjen beskrivelsen som hundeier. Kool tegner et bilde av situasjonen som at hundeeiere nærmest raserer parken.
Jeg har gått daglig tur i parken i over 15 år med min hund, og har til dags dato aldri sett en eneste hund som har gravd i bedd, eller røsket opp planter. Hver eneste hundeier jeg ser går i kort bånd, og holder hundene i bånd på tillatte stier. I tillegg kan det nevnes at de aller fleste hunder allerede har gjort seg ferdig med å tisse, før de går inn i parken. Nå som det er vinter er det veldig tydelig å se at hunder som har tisset i snøen, gjør dette langs de offisielle turstiene. Undertegnede har ikke sett en eneste flekk i nærheten av bedd eller planter. Parken rommer også et rikt dyreliv som ekorn, jordrotter, mus, katter, hjort, grevling, fugler etc. Når Kool fremlegger situasjonen at «ansatte daglig får avføring på hendene».
Hagesjef Anneleen Kool, hagesjef ved Naturhistorisk musem, går hardt ut mot hundeeiere i media, og foreslår nå at hundeeiere ikke lenger skal ha tilgang til hagen. Dette melder NRK https://www.nrk.no/stor-oslo/hunder-kan-bli-utvist-fra-botanisk-hage--1.17210341. Det påstås at hunder ødelegger hagen ved urin, avkjøring og graving i bedd.
Som hundeiere har vi selvsagt forståelse for at hunder ikke er ønsket blant sjeldne planter og planteslag. Det er imidlertid vanskelig å kjenne seg igjen beskrivelsen som hundeier. Kool tegner et bilde av situasjonen som at hundeeiere nærmest raserer parken.
Jeg har gått daglig tur i parken i over 15 år med min hund, og har til dags dato aldri sett en eneste hund som har gravd i bedd, eller røsket opp planter. Hver eneste hundeier jeg ser går i kort bånd, og holder hundene i bånd på tillatte stier. I tillegg kan det nevnes at de aller fleste hunder allerede har gjort seg ferdig med å tisse, før de går inn i parken. Nå som det er vinter er det veldig tydelig å se at hunder som har tisset i snøen, gjør dette langs de offisielle turstiene. Undertegnede har ikke sett en eneste flekk i nærheten av bedd eller planter. Parken rommer også et rikt dyreliv som ekorn, jordrotter, mus, katter, hjort, grevling, fugler etc. Når Kool fremlegger situasjonen at «ansatte daglig får avføring på hendene».
Hvordan kan det påstås med sikkheret at avføringne fra hunder? Som hundeier er de aller aller fleste av oss ansvarlige, har hunden i bånd, holder oss på de offisielle stiene, og ville aldri tillate hundene å grave i bedd. Det må fremlegges valide og saklige bevis på at det er hundene som er skyld i dette, og ikke andre dyrearter.
Er det hundene som er skyld i dette?
Det fremstilles som at hundeeiere raserer parken, og skylden legges utelukkende på hundene. Hvis dette skulle være tilfelle. Hvor mange planter er det snakk om? Og stammer det virkelig fra hundeierne og deres hunder?
Vi som hundeeiere ønsker å se en valid rapport, hvor det kan sannsynliggjøres over enhver tvil at det er hundene og hundeeierne som er skyld i ødeleggelsene. Det er ikke gyldig grunn å basere "funnene"på enkelthendelser og antakelser.
Uheldig og stigmatiserende fremstilling av hundeiere
Videre er det uheldig, og ubehagelig å tegne et bilde av hundeeiere at de nærmest vandaliserer parken. De aller fleste hundeeiere er ansvarlige, plukker opp etter seg, og etterlater minimale spor i hagen. Utsagnene fra Kool bidrar til stigmatisering av hundeeiere, som allerede har begrensninger flere steder i byen.
Argumentet om at hundeeiere kan benytte Tøyenparken er heller ikke et godt alternativ. Om vinteren okkuperes Tøyeparken av akende barn, er full av snø og søle, om sommeren er store deler av den utilgjengelig på grunn av Øyafestivalen og Miniøya og andre arrangementer. Som hundeeiere er det problematisk, og lite dyrevennlig nærmest kun ha fortau tilgjengelig for turmuligheter, eller saltede veier. Vi ber derfor om at dyrevern og hundenes ve og vel også tas hensyn til i denne saken.
Videre er det uheldig, og ubehagelig å tegne et bilde av hundeeiere at de nærmest vandaliserer parken. De aller fleste hundeeiere er ansvarlige, plukker opp etter seg, og etterlater minimale spor i hagen. Utsagnene fra Kool bidrar til stigmatisering av hundeeiere, som allerede har begrensninger flere steder i byen.
Argumentet om at hundeeiere kan benytte Tøyenparken er heller ikke et godt alternativ. Om vinteren okkuperes Tøyeparken av akende barn, er full av snø og søle, om sommeren er store deler av den utilgjengelig på grunn av Øyafestivalen og Miniøya og andre arrangementer. Som hundeeiere er det problematisk, og lite dyrevennlig nærmest kun ha fortau tilgjengelig for turmuligheter, eller saltede veier. Vi ber derfor om at dyrevern og hundenes ve og vel også tas hensyn til i denne saken.
Det er heller ikke noe argument å vise til at det er forbudt i flere andre botaniske hager verden over. Hagene er svært forskjellige, har ulike formål. Det er også svært mange botaniske hager som ønsker hundene velkommen. Her er noen eksempler:
-
Royal Botanic Gardens, Kew (London, England): Hunder tillates, men må føres i kort bånd og ikke være i blomsterbedene
-
Brooklyn Botanic Garden (New York, USA): Hunder tillates, men må føres i kort bånd og ikke være i blomsterbedene
-
Chicago Botanic Garden (Illinois, USA): Hunder tillates, men må føres i kort bånd og ikke være i blomsterbedene.
-
Missouri Botanical Garden (Missouri, USA): Hunder tillates, men må føres i kort bånd og ikke være i blomsterbedene.
-
Toronto Botanical Garden (Toronto, Canada): Hunder tillates, men må føres i kort bånd og ikke være i blomsterbedene.
-
Singapore Botanic Gardens (Singapore): Hunder tillates, men må føres i kort bånd og ikke være i blomsterbedene.
-
Royal Botanic Garden, Sydney (Sydney, Australia): Hunder tillates, men må føres i kort bånd og ikke være i blomsterbedene.
-
Royal Botanic Gardens, Melbourne (Melbourne, Australia): Hunder tillates, men må føres i kort bånd og ikke være i blomsterbedene.
-
Royal Botanic Garden, Edinburgh (Edinburgh, Skottland): Hunder tillates, men må føres i kort bånd og ikke være i blomsterbedene.
-
Royal Botanic Gardens, Wellington (Wellington, New Zealand): Hunder tillates, men må føres i kort bånd og ikke være i blomsterbedene.
Gjenganger er at man holde hunden i kort bånd, og selvsagt skal den ikke gå i blomsterbedd. Det er en regel som også gjelder per i dag i Botanisk Hage.
Botanisk Hage - et felles gode for innbyggerne i Oslo.
Botanisk hage finansieres av Statlige midler: Naturhistorisk museum mottar midler fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet for å opprettholde og utvikle sine samlinger og fasiliteter, inkludert den botaniske hagen. Er det riktig at en stor del av Oslos befolkning skal fratas et rekreasjonsområde som finansieres av offentlige midler?
En Botanisk Hage som er etablert midt i sentrum, vil selvsagt ha stor risiko for ødeleggelse av mange ulike årsaker. Dersom plantene er såpass verdifulle, må Naturhistorisk Museum ta høyde for denne risikoen, eller så kan de mest sårbare plantene flyttes lenger vekk fra turstiene, alternativt flyttes til Landbruksskolen i ÅS.
10 åpenbare grunner til at hunder hør tillates i Botanisk Hage:
1. Retten til friluftsliv og rekreasjon
I Grunnloven § 112 slås det fast at «alle har rett til et miljø som fremmer helse og trivsel». Å gi hundeeiere muligheten til å ta med hundene sine på tur til botanisk hage kan være en måte å fremme både friluftsliv og rekreasjon på en offentlig tilgjengelig og helsefremmende plass. Friluftsliv er ansett som en viktig del av det norske samfunnslivet, og en botanisk hage er et område som kan kombineres med både naturglede og fysisk aktivitet, som også gagner både hundene og eierne.
2. Offentlige rettigheter og likebehandling
I diskrimineringsloven (Lov om forbud mot diskriminering på grunn av funksjonshemming m.m. – 2017) fremgår det at alle skal ha like rettigheter til å benytte offentlige fasiliteter. Dette inkluderer rettighetene til personer som har hund. Å tillate hunder i botanisk hage kan være et spørsmål om å gi alle muligheten til å bruke det offentlige rommet, uavhengig av om de har hund eller ikke.
3. Hundevennlige byer og universell utforming
I den offentlige planleggingen er det et mål å tilrettelegge byer for at de skal være hundevennlige og universelt utformet, dvs. tilgjengelig for alle grupper i samfunnet. Ifølge plan- og bygningsloven (Pbl) er det et mål å tilrettelegge offentlige områder for både mennesker og dyr. Dette kan inkludere å ha bestemte områder i parker og hager hvor hunder kan ferdes, noe som gjør at offentlige rom blir mer inkluderende for flere brukergrupper.
4. Retten til å ferdes fritt i naturen
Et grunnleggende prinsipp i naturmangfoldloven (Lov om naturmangfold av 2009) er at det er rett til å ferdes fritt i naturen (i henhold til allemannsretten). Selv om en botanisk hage er et spesialisert område med en viss grad av tilrettelegging og restriksjoner, kan det argumenteres for at hagen, som et grønt område, også bør kunne benyttes i tråd med allemannsrettens prinsipper.
5. Hensyn til hundenes velferd
Hunder trenger regelmessig fysisk aktivitet og mental stimulering, noe som kan oppnås ved å gå i et variert landskap som en botanisk hage. Dyrevelferdsloven (Lov om dyrevelferd, 2009) pålegger dyreeiere å sørge for at dyrene får de nødvendige forholdene for et godt liv, inkludert nok fysisk aktivitet. Å tillate hunder i hagen kan være et viktig skritt for å sørge for hundenes velvære, så lenge det tas hensyn til nødvendige reguleringer.
6. Byplanlegging og grønnstruktur
I byplanleggingen er det et økende fokus på at byer skal være grønne og tilgjengelige for alle. Dette gjelder også de mer spesialiserte grøntområdene, som botaniske hager, der hunder kan være en del av det som gjør området mer levende. Å tillate hunder kan bidra til å gjøre botaniske hager til en del av den grønne infrastrukturen i byen, og gi et variert tilbud til publikum, som en del av en helhetlig tilnærming til byens grøntområder.
7. Økt tilgjengelighet og folkehelse
Det finnes et folkehelseperspektiv på å gjøre offentlige parker og hager tilgjengelige for hunder. Ifølge Folkehelseinstituttet er fysisk aktivitet viktig for å redusere helsemessige utfordringer i befolkningen, og en del av dette innebærer muligheten for å gå tur med hunder. Hunder kan fungere som en motivasjon for at flere mennesker skal komme ut i naturen og få den nødvendige mosjonen, og dette kan være spesielt viktig i urbane områder hvor mulighetene for fysisk aktivitet ofte er begrenset.
8. Eksisterende juridiske rammer for hunder i offentlige rom
Det finnes allerede flere juridiske rammer som tillater hunder i offentlige rom, inkludert parker og naturreservater. Hundeloven (Lov om hundehold) har bestemmelser om ansvar for hundeeiere, som inkluderer krav om at hunder skal holdes i bånd der det er nødvendig for å unngå skade på mennesker, dyr eller miljø. Hvis hunder tillates i den botaniske hagen, kan det settes klare regler for at de skal være i bånd, og at eierne skal ta ansvar for at hundene ikke forstyrrer de spesifikke plantene eller forårsaker skade på vegetasjonen.
9. Forskning på hunder og naturbevaring
I noen tilfeller kan det være forskning som støtter at hunder i botaniske hager ikke nødvendigvis skader plantelivet, hvis de er under kontroll og holder seg på de tilrettelagte stiene. Forskning har også vist at visse hunder faktisk kan bidra til biodiversitet i bestemte områder, for eksempel ved å hjelpe til med å spre frø og bidra til et balansert økosystem. Hvis det tas nødvendige hensyn til plantevern og dyrevelferd, kan hunder til og med ha en positiv rolle i visse naturbevaringsprosjekter.
10. Beslutningsmyndighet
Juridisk sett kan UiO beslutte forbud mot hunder. det finnes spesifikke regler og prosesser som kan innebære at en beslutning om å forby hunder i botanisk hage må involvere Oslo kommune, selv om UiO er eier og forvalter av hagen. Botanisk hage ligger i et offentlig område, og reguleringer av bruken av offentlige områder som parker og hager kan være underlagt kommunens myndighet, spesielt når det gjelder områder som er en del av byens grønne struktur og som er tilgjengelig for allmennheten. Dette betyr at beslutningen om forbud mot hunder i botanisk hage kan kreve en reguleringsmessig vurdering fra Oslo kommune for å sikre at beslutningen er i samsvar med kommunens overordnede planlegging og arealbruk.
Plan- og bygningsloven og reguleringsplaner
Ifølge plan- og bygningsloven (Pbl.) er det kommunen som har ansvar for å utarbeide reguleringsplaner for offentlige områder. Selv om UiO eier og forvalter den botaniske hagen, kan området være regulert som et offentlig park- eller grøntområde i en reguleringsplan som er vedtatt av Oslo kommune. Hvis botanisk hage er definert som et offentlig tilgjengelig grøntområde i en reguleringsplan, kan kommunen ha myndighet til å sette bestemmelser om hvordan området skal brukes, inkludert om hunder skal tillates eller ikke.
For eksempel, hvis det er en reguleringsplan som spesifikt tillater hunder i området, eller dersom det er et krav om at offentlige parker skal være tilgjengelige for hunder, kan det være at kommunen må være involvert i å endre disse bestemmelsene.
Kommunens ansvar for offentlig tilgjengelighet
Kommunen har ansvar for at det finnes tilstrekkelig med offentlige grøntområder der folk kan ferdes, inkludert områder for hundeeiere. I Oslo er det en del parker og grøntområder hvor hunder er tillatt, og noen av disse områdene kan være regulert i samarbeid mellom kommunen og eierne av spesifikke områder som botanisk hage. Hvis kommunen mener at et område som botanisk hage bør være tilgjengelig for hunder som en del av byens offentlige parker og fritidsområder, kan kommunen ha et visst veto eller en rådgivende rolle i saken.
Allemannsretten og kommunen
I tillegg er det allemannsretten, som gir alle rett til å ferdes i naturen, og som gir rom for at offentlige områder kan være tilgjengelige for både mennesker og dyr. Hvis botanisk hage er en del av byens grønne infrastruktur, kan kommunen være involvert i å sikre at allemannsretten også er ivaretatt, og at det finnes tilstrekkelige muligheter for hundeeiere i Oslo.
Prosessen for endring av reguleringer
Skulle UiO beslutte å forby hunder i botanisk hage, kan det være en høringsprosess der kommunen, sammen med andre relevante instanser som naturvernforeninger, dyrevelferdsorganisasjoner, og publikum, får uttale seg om forslaget. Det kan være at kommunen på bakgrunn av slike vurderinger stiller krav til UiO om å justere eller tilpasse reguleringen slik at det er i samsvar med offentlige interesser og byplanlegging.
Samarbeid mellom UiO og kommunen
Det er også et samarbeid mellom UiO og kommunen om forvaltningen av den botaniske hagen, spesielt når det gjelder hvordan området er tilgjengelig for publikum og hvordan det tilrettelegges for allmennheten. Dette kan inkludere spørsmål om hundehold, sikkerhet og offentlig tilgjengelighet. Derfor kan kommunen ha en rolle i beslutningen om hunder skal være tillatt i hagen, og det kan være behov for en offentlig prosess for å sikre at endringer er i tråd med byens langsiktige planer for offentlige grøntområder.
Videre prosess:
Som hundeier er man selvsagt ikke tilhenger av at hagen/parken ødelegges på noen som helst måte. Vi kjenner oss imidlertid ikke igjen i beskrivelsene som er uttalt i media.
Vi krever at bevis, data og fakta legges frem, og at saken fremlegges til Oslo Kommune, og at saken ikke bygges på antakelser eller en «generell misnøye» med at det er hunder der.
Forslag til samarbeid mellom Botanisk Hage og Hundeeiere
For å sikre et godt samarbeid mellom Botanisk hage og hundeeiere, foreslår vi et tydeligere rammeverk som ivaretar både hagens unike plantearter og hundeeieres behov. Dette kan oppnås gjennom:
Tydelig skilting og informasjon: Det bør settes opp informasjonsplakater og skilt som viser hvor hunder kan ferdes, hvilke områder som krever båndtvang, og hvordan hundeeiere skal ta ansvar for sitt dyr. Skiltene skal være godt synlige og plassert ved innganger og rundt de områdene hvor hunder er tillatt.
Flytting av sensitive og sjeldne planter: For å beskytte sårbare og sjeldne plantearter, kan de mest sensitive plantene flyttes til områder som er hunde-uvennlige eller hvor tilgang er begrenset. Dette vil gjøre det mulig for hundeeiere å nyte hagen uten å skade de mest utsatte artene.
Tydelige regler for båndtvang: Det skal være strenge regler for båndtvang i hele hagen, med unntak for dedikerte hundesoner hvor hundene kan løpe fritt. (Dette er en mangelvare i dag) Dette sikrer både trygghet for besøkende og at planter ikke blir forstyrret.
Vi krever at bevis, data og fakta legges frem, og at saken fremlegges til Oslo Kommune, og at saken ikke bygges på antakelser eller en «generell misnøye» med at det er hunder der.
Forslag til samarbeid mellom Botanisk Hage og Hundeeiere
For å sikre et godt samarbeid mellom Botanisk hage og hundeeiere, foreslår vi et tydeligere rammeverk som ivaretar både hagens unike plantearter og hundeeieres behov. Dette kan oppnås gjennom:
Tydelig skilting og informasjon: Det bør settes opp informasjonsplakater og skilt som viser hvor hunder kan ferdes, hvilke områder som krever båndtvang, og hvordan hundeeiere skal ta ansvar for sitt dyr. Skiltene skal være godt synlige og plassert ved innganger og rundt de områdene hvor hunder er tillatt.
Flytting av sensitive og sjeldne planter: For å beskytte sårbare og sjeldne plantearter, kan de mest sensitive plantene flyttes til områder som er hunde-uvennlige eller hvor tilgang er begrenset. Dette vil gjøre det mulig for hundeeiere å nyte hagen uten å skade de mest utsatte artene.
Tydelige regler for båndtvang: Det skal være strenge regler for båndtvang i hele hagen, med unntak for dedikerte hundesoner hvor hundene kan løpe fritt. (Dette er en mangelvare i dag) Dette sikrer både trygghet for besøkende og at planter ikke blir forstyrret.
Jimmie Francisco Andreas Garcia Kontakt personen bak underskriftskampanjen