JA til tokjønnsmodellen - NEI til radikal kjønnsideologi

JA til tokjønnsmodellen
NEI til radikal kjønnsideologi

 - Et opprop til politikerne på Stortinget og til den norske befolkning om å stadfeste at det kun eksisterer to kjønn, mann og kvinne.

Dette oppropet sier JA til to-kjønnsmodellen og NEI til at radikal kjønnsideologi skal implementeres i barnehager, skoler og i samfunnet som helhet. Våre barn og samfunnet for øvrig skal ikke måtte utsettes for den radikale politiske agendaen til Foreningen FRI ved helhetlig innføring av deres opplæringsopplegg «Rosa kompetanse» og «Restart». 
 
Den konkrete bakgrunnen for dette oppropet til våre stortingspolitikere, er de 20 representantforslagene fra Ap og MDG (Forslag 166 S og Forslag 174 S) om “styrking av LHBTI-politikken” og om “en aktiv regnbuepolitikk for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold”, som er tatt rett ut av FRIs politiske agenda. Dette er ikke første gang lignende vedtak er foreslått. Derfor skal oppropet bidra som folkeopplysning og tyngde - en motvekt - mot at radikal kjønnsideologi fritt kan vedtas over hodet på befolkningen.

Vi som står bak oppropet, representerer en rekke ulike grupperinger. Vi utgjør fagfolk, foreldre, representanter fra diverse politiske ståsteder, folk med ulike seksuelle orienteringer og med forskjellige livssyn. Felles for oss alle er at vi er kritiske til den ideologien og den informasjonen som Foreningen FRI gjennom sine kurs «Rosa kompetanse» og «Restart» formidler.

Vi er svært kritisk til at kjønn blir definert som en «sosial konstruksjon», uavhengig av biologi. Det vil si hvor kjønn blir bestemt av hvilket kjønn man føler at man er. 

Sosialt kjønn er den sosiale og kulturelle konstruksjonen som formidler forventninger og holdninger om biologisk kjønn. Sosialt kjønn er fleksibelt og kan endres gjennom historien. Biologisk kjønn kan derimot ikke endres, og i dimorfe arter (arter som opptrer i to former) er det kun to kjønn. 
​
Det er viktig for oss å presisere at vi er imot hatkriminalitet, og at vi tar avstand fra enhver form for diskriminering av mennesker på grunnlag av deres legning og/eller kjønnsidentitet. Dette inkluderer også personer som ønsker å skifte kjønn, eller allerede har gjort det. Gjeldende lovverk ivaretar dette for alle norske borgere, ikke minst dem som tilhører utsatte grupper, i Likestillings- og diskrimineringsloven. 

---

Det finnes gode grunner til å hevde at undervisningsoppleggene «Rosa Kompetanse» og «Restart» bryter Opplæringsloven §1-1. I loven står det at skolens opplæring “skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.” §2-4 sier at undervisningen i religion og livssyn skal være forankret i menneskerettighetene, samt følge prinsippene om “objektiv, kritisk og pluralistisk” formidling.
 
Foreningen FRI presenterer ikke opplæring som oppfyller disse kravene. Deres undervisning er tvert imot subjektiv, ideologisk ensidig og blottet for alternative synspunkter. Det er derfor helt nødvendig at andre aspekter enn den virkelighetsoppfatning som «Rosa kompetanse» og «Restart» har eierskap til, blir presentert for våre barn og unge. Noe annet vil være uforsvarlig, udemokratisk og anti-pluralistisk.
 
Undervisningen til FRI bidrar til økt forvirring hos barn og unge. Vi er særlig bekymret for at en slik undervisning kan forsterke en utvikling der stadig flere barn og unge ønsker kjønnsskifte. Det er en kjensgjerning at det som før var en liten gruppe av barn og unge med alvorlig kjønnsdysfori, er blitt mer enn 20-doblet de siste 10 årene. At denne økningen alene skyldes et åpnere samfunn, gir ikke mening på bakgrunn av at det også er en økende andel som nå står fram og angrer sitt kjønnsskifte.
 
Å gjennomgå et kjønnsskifte, ved hjelp av hormoner og kirurgi, er et drastisk inngrep på unge menneskers kropper. Med tanke på at det er knyttet alvorlige bivirkninger til denne type behandling, er vi svært skeptiske til at dette ansees som en forsvarlig behandlingsmetode. Dersom behanding står igjen som eneste alternativ, er det kun de sentraliserte behandlingstjenestene som kan anbefales - NBTS og HBRS. 
 
Det faktum at svært mange unge med kjønnsdysfori også sliter med ulike psykiske problemer, er et klart signal om at problemene og utfordringene ofte er sammensatte. Det er dessuten en kjensgjerning at de aller fleste unge som føler at de er ”født i feil kropp”, faller til ro i sitt biologiske kjønn når de er kommet gjennom puberteten. Forutsetningen for at dette skal skje, er at de ikke har fått hormonbehandling og pubertetsblokkerende medisin.
 
Når det gjelder langtidseffekten av kjønnskorrigerende behandling, er kunnskapen minimal. Dersom forslagene fra Ap og MDG om desentralisert behandling av ungdom med kjønnsdysfori blir vedtatt, er det grunn til å frykte at vi kan stå overfor en av de største medisinske skandalene siden innføringen av lobotomi i 1948. 

---

Ingen ønsker dårlige levevilkår for LHBTI-personer eller andre, og vi støtter fullt ut arbeidet med at disse ikke på noen måte må utsettes for sjikane, hets og diskriminering. Det er derfor viktig at en i skolen også lærer om dette, og setter fokus på at mennesker er forskjellige, og at alle skal respekteres for hvem de er.
 
Det kristne og humanistiske menneskesynet er forankret i norske læreplaner for grunnskolen, og i dette ligger at alle har krav på respekt, uansett tro, meninger og ulike former for seksuelle preferanser. Selv om Norge er kommet langt i dette holdningsarbeidet, er det selvsagt alltid rom for forbedringer.
 
Men noe helt annet er det når staten setter i gang et omfattende arbeid for å bryte ned tradisjonelle og kulturelle normer, samt eliminere biologiens betydning, i et prosjekt rettet mot hele befolkningen, for at hensynet til en liten gruppe mennesker skal ivaretas.
 
Dette strider mot demokratiske prinsipper. I et demokratisk samfunn søker en å utforme grunnleggende rettigheter som dekker alle innbyggere og grupperinger.
 
- Det bryter med internasjonale konvensjoner for utforming av politisk og sosialt regelverk om rettigheter for en liten gruppe mennesker overstyrer rettighetene for alle andre grupper i befolkningen.
 
Vi som signerer dette oppropet, er alvorlig bekymret for konsekvensen dersom disse radikale forslagene vedtas. På vegne av våre barn og unge krever vi at Stortinget sier JA til to-kjønnsmodellen og NEI til radikal kjønnsideologi.

Vi forventer at:

1. Informasjon og undervisning formidlet i landets skoler og barnehager skal være basert på faglig forsvarlig og vitenskapelig utprøvd kunnskap. 
 
2. Det må skaffes til veie mer kunnskap og erfaringer knyttet til fenomenet «kjønnsdysfori», og det må gjennomføres grundige konsekvensanalyser angående kjønnskorrigerende behandling - før radikale vedtak vurderes.

---

Bakgrunnen for oppropet og utfyllende informasjon finnes på nettsiden tokjønn.no

---

Talspersoner for gruppene bak oppropet

Leder: Marit Johanne Bruset (psykologspesialist)
Øyvind Hasting (psykiater)
Ola Movinkel (psykiatrisk sykepleier)
Marit Rønstad (styret i GENID)
Truls Olufsen-Mehus (KrF Hammerfest)
Tonje Gjevjon (lesbisk kvinnesakskvinne)

Marit Johanne Bruset - (psykologspesialist)    Kontakt personen bak underskriftskampanjen