Marsjordre for økt selvforsyning og beredskap

Opprop! Marsjordre til økt selvforsyning og beredskap.
Innspill til Stortingsmelding 11:
Vi fordrer at matberedskap gis topp prioritet fremover. Gitt dagens trusselbilde og det faktum at Norge har den laveste selvforsyningsgraden i verden forventes det at dette arbeidet starter umiddelbart og at det jobbes målrettet og hurtig for å få på plass de tiltak og de virkemidler som trengs innen 1.1. 2030.

Vi krever en reell selvforsyningsgrad på minimum 50% av norsk mat på norske jordressurser.  Jordbrukets viktigste kapital, matjorda, må få en egenverdi, og rekruttering og økonomi må økes for å gjøre yrket som matprodusent attraktivt for å sikre fremtidig matsikkerhet og beredskap. Det er viktig å anerkjenne at jobben med å videreutvikle og revitalisere matsystemene og bygge robusthet og beredskap videre inn i framtida vil være en pågående prosess over mange år. Det er begrenset hva en klarer på 1 år -men i løpet av 6-10 år er det helt realistisk å bygge nye og bærekraftige matsystemer i Norge. Prosessen må derfor starte med umiddelbar virkning.    

1)NORSK MAT PÅ NORSKE RESSURSER og ØKT SELVFORSYNING
· For å sikre en robust, framtidsretta matproduksjon må vi sørge for at vi er i stand til å produsere norsk mat på norske ressurser.
· Dette innebærer en reell selvforsyningsgrad av mat produsert på norsk jord og med norske ressurser på minimum 50% korrigert for import. Dette betyr en  økning av norsk matproduksjon fra dagens nivå på hele 25%.
· Denne jobben må startes i 2024 og skal være på plass innen 1.1.2030
· Norsk grovfòrandel økes til 70% innen 1.1.2030.
· Det skal iverksettes tiltak som gjør at det lønner seg for norske bønder å bruke norsk grovfòr fremfor kraftfòr i drøvtyggerproduksjoner.
· Det skal iverksettes tiltak som gjør at det lønner seg å benytte utmark- og stedegne beiteressurser. Dette inkluderer setring og utebeiter, slåttemark og ulendt terreng, styving og lauving. Grovfòr og utnyttelse av beiteressurser gir bedre fettsyresammensetninger og økt ernæringsverdi i både melk og kjøtt og vil derfor også gi en stor helse- og ernæringsgevinst.
· Norsk kornproduksjon til matkorn skal økes til 90 % av behovet innen 1.1 2030.
· Selvforsyningsgraden av grønnsaksproduksjonen skal økes til 60% innen 1.1.2030.
· Selvforsyningsgraden av frukt og bær skal økes til 50% innen 1.1.2030.
· Frøberedskapen på frukt og grønt må gis prioritet og styrkes. Vi er ekstremt sårbare hva gjelder frukt og grønt. Ikke bare i produksjon, men også på såfrø. Vi har ca 1% eget såfrø mens resterende er import.
· Import av matvarer vi kan produsere selv stanses så fort som mulig og fortløpende etter hvert som vi klarer å fylle etterspørselen på egen produksjon på egne ressurser. Handelsavtaler som forhindrer dette skal endres.
· Det må iverksettes tiltak som gjør det lønnsomt for bonden å produsere mat på stedegne ressurser.
· Avsetning av den økte norske produksjonen må sikres ved at offentlig etat skal med umiddelbar virkning stimulere til etterspørsel og bruk av lokal mat. Dette innebærer lokal produksjon, lokal foredling og lokal distribusjon av mat. Offentlig sektor skal bruke minimum 50% lokalt produsert mat og dette skal være effektuert innen 1.1. 2028.
· Det må iverksettes tiltak med umiddelbar virkning for å bygge et mentalt tollvern hos norske forbrukere basert på kunnskap, folkeopplysning og bevisstgjøring om alle fordelene med å velge norskproduserte matvarer i stedet for importerte.
· Mat- og vannberedskap skal gis høyeste prioritet i enhver beredskapsplan i alle sektorer med umiddelbar virkning.
· Det skal bygges kornsiloer for matkorn og såfrø og potetlagre over hele landet og melkepulver skal igjen etableres som en bufferkapital for melkeproduksjonen. Møller og håndtering av den økte kornproduksjonen må etableres. Dette skal være effektuert innen 1.1 2030.
· Staten har et ansvar for nasjonale klimautslipp og må sørge for markedsbalanse i de ulike produksjonene (produksjonsregulering) til enhver tid for å forhindre unødvendige utslipp på grunn av overproduksjon, matsvinn og nedpløying. Tiltak for å sørge for markedsregulering settes i verk med umiddelbar virkning.   

2) MATJORD – JORDBRUKETS VIKTIGSTE KAPITAL
· Matjord skal gis en reell egenverdi.
· All matjord skal vernes ved lov og kun brukes til matproduksjon. Det forventes at dette settes i verk med umiddelbar virkning.
· All matjord skal holdes i hevd, restitueres der det er behov for det og tas i bruk til matproduksjon så fort som mulig.
· Tiltak for å forbedre jordhelse, jordliv og mangfold må gjøres lønnsomt og prioriteres.
· Slike tiltak må honoreres – også økonomisk. Dette effektueres med umiddelbar virkning.
· Det skal settes i verk ordninger som gjør det lønnsomt å produsere mat på de ressursene som tilhører hvert enkelt gårdsbruk uavhengig av størrelse. Dette for å sikre matproduksjon over hele landet og på alle tilgjengelige gårdsbruk.  

3) REKRUTTERING, STATUS OG ØKONOMI
· Nedleggelsen av gårdsbruk skal reverseres.
· Matprodusenter skal ha jamstilling på ærlige og riktige tall og ha velferdsordninger og sosiale rettigheter på lik linje med arbeidstakere i samfunnet. Dette for å kunne beholde eksisterende matprodusenter og for å øke status og gjøre yrket attraktivt for nye.
· Jamstilling på ærlige tall skal være effektuert innen utgangen av 2026.
· Ett årsverk i jordbruket skal være lik ett årsverk ellers i samfunnet med 1700 timer per år.
· Det fordres at det gis avkastning på all egenkapital for å sikre jordbrukets reinvesteringsevne. Dette skal være effektuert innen utgangen av 2026.
· Rekruttering inn i yrket må forbedres og styrkes vesentlig. Dette må starte helt fra barnehagealder og videreføres opp til ungdomsskole og videregående. Kunnskapen om matberedskap må derfor inn i læreplanen for både førskole-, barne – og ungdoms- og videregående skoler. Bevisstgjøring og kunnskapsbygging hos skoleveiledere er essensiell i denne sammenhengen.
· Rekruttering inn i yrket som matprodusent anerkjennes som et samfunnsansvar på lik linje med å rekruttere lærere, soldater og sykepleiere. Arbeidet med å legge til rette for og sikre rekruttering starter innen utgangen av 2024.
· Kunnskap om matproduksjon, matkonservering og foredling må inn i skoleplaner og førstegangstjeneste.
· Familiegårdsbrukmodellen skal gis styrket status og det anerkjennes at dette er den beste modellen for fremtidig, bærekraftig beredskap.
· Tiltak som stimulerer til vitale, attraktive distrikter og levende lokalsamfunn må styrkes og forbedres for å sikre at nye agronomer ønsker å bosette seg i distriktene og bli fremtidige matprodusenter.
· Fremtidsutsiktene må sikres og statusen i yrket må økes for å sikre framtidig rekruttering.        

Edel Urstad - Mening, Mat og Mot    Kontakt personen bak underskriftskampanjen