Ny campus uten plass til studentene? Psykologiutdanningen på NTNU i fare
Oppsummering for de som ikke vil lese langt:
- Psykologisk institutt ved NTNU skal planlagt flyttes til Øya
- Bygget har bare én forelesningssal med 200 plasser, på flatt plan
- Mangler tilstrekkelig læringsareal for studentene
- Mangler tilfredstillende arealer for de ansatte
- Avstanden blir stor mellom ansatte og studenter
- MYE AV UNDERVISNINGEN KAN BLI DIGITAL
- Vi vil sette prosjektet på vent til det er konkrete løsninger for læringsareal. Signer for å vise din støtte!
Slik planen er nå skal alle studier på campus Dragvoll flyttes inn i områdene rundt Gløshaugen. Institutt for psykologi skal i samarbeid med St. Olavs få et nytt bygg på Øya med navn «Senter for Psykisk Helse» (SPH). Dette vil være blant Europas mest toppmoderne psykiatribygg og samtidig campus for over 1300 studenter. Prosjektet er kanskje overambisiøst.
NTNU ønsker å bruke 820 millioner kroner på dette prosjektet, og vil sitte igjen med kun ett rom hvor forelesninger vil kunne foregå. Grupperom og en internklinikk er også inkludert, men et studieprogram er avhengig av forelesningssaler for å kunne opprettholde vanlig drift. Den vi får har makskapasitet på 200 personer og er på flatt plan. Dette er ikke tilstrekkelig for å romme studentmassen i noen av de store emnene på studiet. Så hvor skal vi ha forelesingene våre? Dette eksisterer det absolutt ingen plan for. Når dette blir spurt om, får vi vage svar.
Planleggingen av SPH fortsetter, og bekymringene våre blir bortforklart med at vi får plass andre steder. Det er derimot ingen som kan svare på om noen jobber for at dette faktisk skal skje. Kapasiteten på de andre campusene er allerede sprengt, og mange studieprogram planlegger å ta inn flere studenter. Vi blir fortalt at en plass vil oppstå for oss, uten at det er noen som helst plan for det. Parallelt hører vi ofte uttrykk som «fremtidig læring». Dette tolker vi som digital undervisning. Vi er redde for at årene med pandemi har gjort det enklere for flere å akseptere at deler av universitetet kan driftes digitalt for en brøkdel av dagens pris. Studentene har slitt mer og mer med ensomhet, alkoholmisbruk og mental helse hvert år under pandemien (https://studenthelse.no/SHoT_2022_Rapport.pdf). Hvordan henger dette sammen?
Det er heller ikke plass til at de ansatte får faste kontorer. Alternativer som «Free seating» og «clean desk» diskuteres, men det blir uansett åpne kontorlandskaper. Vi ønsker minimal avstand mellom de ansatte og studentene, og dette skyver oss motsatt vei. Et bygg hvor ansatte kan ende opp med å foretrekke å jobbe hjemmefra og hvor studenter har svært lite grunn for å møte opp på campus, virker som en skummel fremtid for et studie hvor menneskelig kontakt er det mest sentrale elementet.
Vi stiller oss også kritiske til hvor attraktiv denne løsningen kommer til å være for å tiltrekke stipendiater med psykologutdanning, som det er en mangel på. Hvor fristende vil det være å fortsette i akademia etter en såpass mangelfull utdanning?
Vi spør: hva får NTNU for sine 820 millioner kroner?
Vi ønsker at Senter for Psykisk Helse settes på pause til vi har en løsning med tilstrekkelig kapasitet til å kunne fortsette med fysiske undervisninger slik det gjøres i dag og at de ansatte får faste kontorplasser. Dersom forelesninger skal foregå et annet sted enn i SPH, ønsker vi en konkret plan for dette. Alternativt ønsker vi at NTNU trekker seg fra prosjektet og finner en annen løsning.
Josef Kayri, Magnus Clausen, Cecilie Arnesen og andre bekymrede studenter ved NTNU Kontakt personen bak underskriftskampanjen