Styrk rettighetene til utøverne i DKS!

Underskriftskampanje for å stoppe den dårlige utviklingen i Kulturtanken og DKS.

Utøvere krever at Kulturtanken tar ansvar for den dårlige utviklingen i den Kulturelle Skolesekken.

The performers demand that Kulturtanken takes responsibility for the poor development in den Kulturelle Skolesekken

Bakgrunn

Rikskonsertene ble fra 2015 gradvis avviklet av regjeringen under løfte om en ny etat med utvidet mandat som skulle styrke ordningen med den kulturelle skolesekken. Dette skulle bli til det vi idag kjenner som «Kulturtanken»

Regjeringens melding om styrking av Den Kulturelle Skolesekken

Omstillingsprosessen bærer preg av retningsløshet med tanke på å beholde den unike verdien av Den Kulturelle Skolesekken, og skolekonsertordningen. Vi har nå vært vitne til en prosess der en og en føring for omstillingen har blitt endret i negativ retning for den opprinnelige intensjon om å styrke DKS.

Problemet munner ut i at arbeidsgiveransvaret er overført til kommuner og fylkeskommuner, noe som har gjort Kulturtanken til en teknokratisk tenketank uten noen mulighet til å gjøre nødvendige nasjonale oppgaver for ordningen.

Vi har sett en pulverisering av det juridiske rammeverket for arbeidstakere og avtalene som har sikret utøvernes rettigheter som reisende kulturarbeidere i kommunal regi. Idag har 100%-kommuner og fylkeskommuner tatt over rollen som arbeidsgivere, og det praktiseres forskjellige tolkninger basert på regelverket. Noen kommuner har fjernet basale rettigheter på en meget ufin måte, andre avventer nye rammeavtaler som har latt vente på seg mens Kulturtanken er opptatt med andre ting. Denne raseringen av en bærende vegg i skolekonsertordningen må stoppe. Rettigheter må gjeninnføres med en gang. Kulturtankens ledelse, og de involverte i omstillingen, har ansvaret for at utøvere under høsten 2017 blir sendt på turnè uten rettigheter og lønn etter bransjestandard. Omstillingen har skjedd bak lukkede dører, og ingen tar ansvar for de åpenbare problemene som nå har oppstått. Dette er byråkratisering i praksis.

Forståelse for, og tilrettelegging av, utøverens behov er avgjørende for et faktisk kvalitetsløft. Idag, høsten 2017, drar utøvere i flere kommuner ut på skolesekkturnè med en dårlig gjennomtenkt og uferdig infrastruktur som ikke er tilrettelagt for en god arbeidstilværelse. Kulturtanken utlyser et dusin rådgiverstillinger, mens utøverne ikke lenger har en ledelse med mulighet til å ta, eller delegere, ansvar for viktige oppgaver.
Dette er byråkratisering i praksis.

Rettighets- og lønnsavtalen, som MFO hadde med Rikskonsertene, ble forhandlet frem med spisskunnskap og erfaring. Denne har blitt avviklet og/eller overført til mer generelle ordninger som er flere år gamle. Nødvendige forhandlinger med utøver og rettighetsorganisasjoner har ikke blitt gjort i tide.
Dette er resultatet av byråkratiseringen.

Ledelsen i Kulturtanken står ikke frem og tar ansvar for de mangler vi nå ser på ordningen, de skylder på manglende mandat og fraskriver seg ansvar for at situasjonen har blitt slik den er. Det lett å skylde på noe man ikke såg komme, men problemene har blitt varslet fra utøverorganisasjoner for lenge siden. Faktum er at Kulturdepartementet ser ut til å ha skapt en byråkratisk organisasjon uten mulighet til å gjøre en jobb som er helt nødvendig for utøvernes vilkår. Dette var ikke intensjonen - Dette er simpelthen for dårlig, med tanke på at regjeringen og kulturdepartementet kaller dette for en «satsing» og et «utvidet mandat». Barn og unge, mottakerene av tilbudet er til syvende og sist de store taperene av denne utviklingen.

Utøverne mobiliserer nå til en underskriftskampanje, for å synliggjøre et konsensus fra de som er ute og formidler kultur, om at det her er nødvendig med strakstiltak for et umiddelbart styrket skolesekktilbud. Tilbudet har ikke blitt styrket som følge av endringene, det har blitt svekket. Det er mange problemer som må håndteres, og det haster!

Problemer som følge av omstillingen

Her er en liste av opplagte problemer med ordningen slik den fremstår idag. Med fokus på utøvernes vilkår som arbeidstakere.

• Utøverne har ikke lenger en rettferdig ordning til å ta lønn som lønnsmottaker med ordinære sosiale rettigheter. Utøverne oppfordres, eller tvinges, til å ta lønn som selvstendig næringsdrivende, da rettighetene og ordningene for lønnsmottakere er borte.

  • Utøverne får ikke mulighet til pensjonsoppsparing, feriepenger, sykelønn, eller ansiennitet. Dette svekker ordningen da det blir mindre attraktivt å drive med DKS på sikt. Å være utøver får lavere status når utøverne blir behandlet dårligere enn før.

  • Prosjekter, små og store og av helt samme art, som gjøres på hver sin side av fylkesgrenser blir ikke sett på under en. Dette skaper vansker i forhold til rettigheter, som kun blir sett innenfor hvert fylke eller kommune.

  • Folketrygdlovens bestemmelser om 4 ukers ansettelse før opparbeidede rettigheter tar ikke hensyn til denne arbeidsformens art. (Turneene varer sjelden mer enn fire uker.)

  • Arbeidstakere blir bedt om å være kontaktpersoner lenge før ansettelser trer i kraft, uten å motta noen ansettelse for å være dette. I hvilke yrker er man ansvarlig for å være kontaktperson uten å ha noen ansettelse som gir dette ansvaret?

  • Utøvere som jobber med prosjekter i ulike fylker får ikke rettigheter noe sted med mange små prosjektkontrakter, selv om mange, samlet sett, jobber i noe som tilsvarer en mellomstor kommunal stilling.

  • Turneer som er delt opp med over 2 ukers opphold blir ikke sett under ett fra folketrygdlovens side.

Lytt til utøverene

Slik skal man ikke behandle kulturarbeidere som arbeider for barn og unge i kommunal sektor. Å formidle kultur på skoler er et ærefullt oppdrag som utøverne nå gjør med fylke og kommune som arbeidsgiver. Dette må da også gjenspeiles i arbeidsavtalene, og arbeidsgiver må ta hensyn til disse tre enkle prinsippene:

1. Man har allerede kunstfag i skolen, DKS tilbudet skal ikke konkurrere med dette. Det er avgjørende for å ivareta kvaliteten og den unike muligheten DKS ordningen byr på, at man ivaretar kunstens autonomi. Produksjonene som sendes ut må by på kunstuttrykk som er reelle i forhold til hvordan uttrykkene eksisterer i samfunnet. Her finner vi behovet for de gode utøverne. Her finner vi behovet for et mangfold av utøvere i alle aldre. Her finner vi behovet for rettigheter som gjør at utøvere i alle slags fasetter får anledning til å møte publikum. Slik blir tilbudet best mulig. Slik styrker man kvaliteten.

2. Kunst og kultur er et nomadisk samfunnsfenomen, reglene for ansettelse, rettigheter og tilrettelegging av DKS må ta utgangspunkt i at utøverne reiser på tvers av fylkesgrenser, landet rundt, for å formidle kunst- og kulturopplevelser.

3. Å jobbe i DKS er å jobbe for kommune og fylke, som gjør at man må få sosiale rettigheter som andre offentlige ansatte. Da må man ha rettferdige regler som tar hensyn til reiseaspektet ved arbeidet på en god måte.

Avtalene må være rettferdige og reelle i forhold til jobben som gjøres, og til dette trengs en arbeidsgiverorganisasjon som følger opp ansatte og produksjoner med nasjonalt oppsyn.

Vi hadde helst ønsket at Kulturtanken tok ansvar for disse problemstillingene og tok til ordet for sin manglende oversikt over virkningene av sin egen omstilling. Men vi krever at Kulturtanken tar ansvaret for å få fortgang i en prosess der arbeidstakerene sine rettigheter og vilkår sikres for fremtiden.
Vi krever at Kulturtanken tar ansvar, og gjør det umiddelbart!

Vi utøvere krever at Kulturtanken tar med seg følgende momenter til forbedring etter deres dårlige omstillingsarbeid.

• Utøverene må kunne ansettes i en organisasjonsform som tar arbeidsgivende ansvar på tvers av fylker og kommuner. Vi trenger selvsagt nasjonal organisering av en nasjonal ordning.

• Med det ovenstående punkt må det tilrettelegges av arbeidsgiver for feriepenger, pensjonsoppsparing, sykelønn og ansiennitet for skolekonsertutøvere.

• Det må sementeres et kontraktspunkt om at ansettelse trer i kraft 1 mnd før turnestart, slik at utøvernes kontaktansvar med skoler og institusjoner, arbeidsgiver/turnèlegger kan gjøres under en formell ansettelse. Og at utøverene (også ifølge folketrygdloven) får rett på sykelønn ved turneens start, slik at dette ikke kan misforståes.

• Det MÅ innkalles til forhandlingsmøte med utøver- og rettighetsorganisasjoner for å løfte alle kunst og kulturuttrykk til bransjestandard. Bransjestandarden vi utøvere forholder oss til er satt av Rikskonsertene sammen med MFO og NoDa av 1. Januar 2017.

• De arbeidsgivere som ikke forholder seg til bransjestandard skal irettesettes umiddelbart.

  • At dette ikke har blitt gjort innledningsvis vitner om skamfulle prioriteringer fra en organisasjon som skulle foreta et løft av DKS ordningen.

Det er også langt flere momenter enn dette som fremstår som lite gjennomtenkt, og her må Kulturtanken gå inn i og kartlegge sitt eget rot ved å kommunisere med utøverene. Om de ikke har mandat til å forhandle, så bør de i det minste ha mandat til å tenke. Vi er skuffet over utviklingen, tafattheten og den manglende viljen til å informere, lytte og handle i denne prosessen. Dette hadde ikke trengt å skje, og ansvaret hviler på de som har hatt med omstillingen å gjøre.

Styrk rettighetene til utøverne i DKS! Signer oppropet for å si klart ifra at Kulturtanken skal ta ansvar for sine feil, og være ledende i å få fortgang til å rydde opp i rotet de har skapt.

Strengthen the rights of performers with DKS. Sign the petition in order to get Kulturtanken to take responsibility for their mistakes, and lead the process of cleaning up the mess they've caused.

Frilansutøvere som står bak teksten:

Hans Martin Austestad, Sarah-Jane Summers, Gyrid Nordal Kaldestad, Mattis Nikolai Myrland, Are Lothe Kolbeinsen, Nils Christian Fossdal, Juhani Silvola

Hans Martin Austestad    Kontakt personen bak underskriftskampanjen