Bevar Fister skule

 

 

Uttalelse om skolestruktur i Hjelmeland kommune

Politikerne og kommunedirektøren i Hjelmeland kommune har bedt om tilbakemeldinger på konkrete problemstillinger når videre skolestruktur skal vurderes. Det er en større foreldregruppe ved Fister skule som stiller seg bak denne uttalelsen, se signaturer til slutt.

For det første – skolestruktur er en krevende debatt, og temperaturen kan gå høyt. Vi erkjenner at det er ulike meninger, og ulike hensyn vektes forskjellig. Det er også ulike erfaringer med Fister skule. Vi er takknemlig for at vi kan ha ulike tanker og meninger, og vil tilstrebe å føre en saklig argumentasjon for hvorfor vi mener det er galt å legge ned Fister skule.

 

1. Lokalsamfunn og boattraktivitet

For en vesentlig del av småbarnsfamiliene som bor på Fister er lokalskolen et viktig argument for at det er aktuelt å bo på Fister. For barnefamilier som nylig har flyttet til kommunen, eller som vurderer å flytte til kommunen, er Fister skule og barnehage viktige argumenter som gjør det aktuelt å bo på Fister. Vi har spurt aktuelle familier og refererer deler av svarene her (se flere og fullstendige uttalelser til slutt i dokumentet):

“Vi vurderer å bosette oss på Fister med våre to barn i 2026. (...) Fister skole er et avgjørende element for om vi velger å flytte familien vår til Fister. Vi ønsker at barna våre skal gå på en mindre skole der de blir sett og å ha en trygg plass til utforske og utfolde seg på. At man nå vurderer å legge ned for å spare er trist.”

Stian Øvrehus og Christine Søderholm Johannesen

“Vi valgte å busette oss på Fister i 2021. Dette var en kombinasjon av barnehage, skole, butikk og tilgang til jobb. Vi føler oss veldig velkomne her på Fister og våre 3 barn trives veldig godt, det er et godt miljø her på Fister. Det er en stor fordel at skolen og barnehagen er vegg i vegg og i nærheten av der vi bor. Det ville være veldig utfordrende å få hverdagen til å gå opp med begge oss i jobb, og til å levere barn i barnehage og skole i forskjellige bygder.”

Ingeborg og Aleksander Malde

“Vi planlegger å bosette oss på Fister, siden man har mulighet til å bo litt landlig, men fremdeles nær tilgang til barnehage og etter hvert skole. Vi trives med litt boltreplass rundt oss,men det vil være en stor utfordring om begge skal jobbe 100% og jeg må lever/hente i Årdal før jeg kjører til Tytlandsvik på jobb. Om logistikken blir for komplisert, må vi se på om blant anna flytting er det beste alternativet.»

Eli Birgitte Veland

For barnefamilier med barn i både barnehage- og skolealder vil det være en krevende øvelse å få gjennomført den daglige logistikken hvis det innebærer henting av barn på SFO på Hjelmeland eller i Årdal, og videre hente barn i barnehagen på Fister. Det vil også ta en betydelig større del av hverdagene at barna må dra 30 minutter tidligere, og kommer 30 minutter senere hjem. I en allerede hektisk hverdag blir dette utslagsgivende for at flere barnefamilier heller foretrekker å bosette seg nærmere de lokale stedene som har skole i kort avstand fra hjemmet.

Det er et mål om å bosette hele Hjelmeland kommune. Selv om det er vanskelig å forutsi konsekvensene i detalj, er det svært sannsynlig at nedleggelse av skoler vil påvirke den videre bosettingen i kommunen - med tendens til sentralisering rundt de bygdene som fremdeles har skole.

Et vesentlig moment som også omhandler lokalsamfunnet er dugnadsånden som råder på Fister. Bygda er glad i skolen, og det har de siste årene vært vesentlige bidrag fra foreldregruppa og folk i bygda for å pusse opp skolen. Hele skolen har blitt malt innvendig på dugnad, og det gjennomføres årlige større dugnader for å holde ved like utemiljø mm.

 

2. Det sosiale miljøet

Det er gjort noe forskning både nasjonalt, i Skandinavia og internasjonalt om skolestørrelsen og skoletransportens betydning for både det sosiale miljøet, det faglige miljøet og generell trivsel på skolen. Nordahl-rapporten “Skolestørrelse og sammenheng med elevenes trivsel og læring” (1) fra 2022, presenteres en kunnskapsoppsummering av denne forskningen. Hovedkonklusjonen i rapporten er at det er lite forskningsbelegg for å hevde at skolestørrelse er viktig for læring og trivsel i skolen. Denne og andre rapporter (1,2) bemerker at eventuelle gevinster av sammenslåing må veies opp mot økt reisevei for elevene, det ser ut til at eventuelle svake fordelere for den enkelte eleven elimineres hvis reiseveien øker (må ha kilde på denne). I og med såpass tvetydig forskning er det relevant å se til de konkrete erfaringene på Fister skule:

I tilbakemeldingene fra foreldregruppa og elevene ved Fister skule erkjennes det at det er fordeler og ulemper med en liten skole. Det kan føles ensomt å være den eneste gutten eller jenta i sin klasse, og det kan være utfordrende når man skal delta på idrettsaktiviteter i kommunen og kommer alene fra sitt kull på skolen. Man har også færre barn å være sammen med på skolen og på fritiden. Vi som signerer denne uttalelsen mener at disse ulempene i vesentlig grad veies opp av alt det positive ved Fister skule.

Skolen har et svært inkluderende miljø på tvers av alle klassene fra 1. til 7.klasse. Det er lett å få relasjoner både mellom elevene, og mellom elevene og lærerne. Lærerne forteller at de ser på elevene som “våre”, ikke “mine” og “dine”. Når man har et lite og oversiktlig miljø får man raskt med seg utfordringer som dukker opp, og kan gjøre tiltak tidlig.

Skolevegring er et nasjonalt problem som jobbes aktivt med å forebygge. I denne sammenheng ser det ut til at en småskole som Fister skule kan være en fordel. Ingvild Bjordal, forsker på skolevegring, uttaler i Utdanningsnytt 24.09.24 at «Elevene med skolevegring føler seg tryggere i et mindre og stabilt miljø» (4).

Vi vet at gode relasjoner elev-lærer og mellom elevene er viktige faktorer for å komme til skolen, i tillegg til godt skole-hjem samarbeid. På Fister skule har de stort fokus på skolevegring og tett samarbeid med foreldre. Kulturen i foreldregruppa og skole-hjem samarbeidet har vært og er inkluderende med felles aktiviteter og dugnadsdager som skaper godt fellesskap på Fister og forebygger skolevegring.

På Fister er det en god kultur for å integrere nye familier, og skolen er en vesentlig arena for dette. Fister skule har et godt sosialt miljø, for de fleste!

 

3. Faglig kvalitet

I rapporten “Spredt eller samla? Utredning av ungdomsskolestruktur i Vågan kommune” (4) gjør også Norlandsforskning en gjennomgang av den eksisterende forskningen og uttaler at forskningen “(...)ikke gir grunnlag for en konklusjon om en positiv sammenheng mellom skolestørrelse og faglig framgang for elevene. Kanskje blir da også slike referanser dels brukt fordi en ideell grunngiving - en bedre skole for barna – kan være lettere å selge politisk enn bare å vise til budsjettsituasjonen for kommunen når det skal argumenteres for kanskje hardt tiltrengte innsparinger.”

Hovedbudskapet blir altså; forskning kan ikke brukes til å argumentere for å opprettholde eller slå sammen skoler. Da må vi se til de faktiske forholdene i dag:

Er Fister skule en bra skole? Hvordan er de faglige resultatene i dag? Fister skule:

- Har gode resultater på nasjonale prøver

- Det rapporteres fra foreldreundersøkelsen om godt faglig trykk i undervisningen

- Fister skule er med i regionsamarbeid med Midt-Rogaland, og det er tydelig at Fister skole er langt fremme faglig

- Fister skule ligger på toppen nasjonalt i leseferdighet

- Det er høy faglig kompetanse på Fister skule

- Fister skule har en svært aktiv ute-profil, og er en foregangsskole når det kommer til å gi elevene læringserfaringer utendørs

I sum: vi hevder med tyngde at den faglige kvaliteten på Fister skule er svært god!

 

4. Rekruttering av arbeidskraft til Fister skule

Fister skule er en attraktiv arbeidsplass, og flere fagutdannede lærere ønsker seg til skolen. Skolen har et godt omdømme, og det er stor dugnadsånd hos skole og foreldre.

 

5. Økonomi (Innsparinger og investeringsbehov)

Igjen er det vesentlig å påpeke den store dugnadsinnsatsen på Fister. Det er lite sannsynlig at lokalbefolkningen vil kjenne på samme eierskap og forpliktelse overfor en skole på Hjelmeland som de gjør for lokalskolen på Fister. Fister skule blir godt drevet økonomisk. Dagens struktur krever ikke mer bygging, og det er ingen store prosjekter eller utgifter. Uteområdet er godt vedlikeholdt, ny barnehage ble bygget for få år siden, og ikke minst er det tilgang på flotte turområder i umiddelbar nærhet som brukes svært aktivt både av skole og barnehage.

6. Reisevei og ekstra behov for transport

Det vil bli en kraftig økning i reisetid for barna på Fister hvis de skal transporteres til Hjelmeland eller Årdal skule. For majoriteten av elevene på Fister skule vil daglig reisetid øke med minimum 45 minutter. Det er presisert i forskningen at eventuelle fordeler ved sammenslåing av skoler fort ikke veier opp de negative konsekvensene ved økt reisevei (2).

Det er også viktig å bemerke at det blir en økt transport ikke bare for skoleveien, men også for transport til og fra fritidsaktiviteter. Hvis skolen legges ned vil med all sannsynlighet kulturskoletilbud også sentraliseres, i tillegg til fotball-og idrettslagsaktiviteter som fra før av er primært organisert på Hjelmeland. Dermed vil flere av elevene få ytterligere 45 minutter ekstra reising på dager hvor de har kulturskole/fritidsaktiviteter på ettermiddagen. Totalt sett gir dette økt reisetid opp mot 1,5 timer, som vi mener gir en uforsvarlig stor tilleggsbelastning for de elevene dette går utover.

Vi bemerker også at skolebussen er en utfordrende arena hvor det er mindre kontroll, og hvor det de siste årene har vært en rekke uheldige hendelser. En daglig økt transporttid på 45 minutter på skolebuss vil være en vesentlig ulempe for elevene.

Konklusjon

Vi står støtt i vår konklusjon: Fister skule er en bra skole! Vi ser ikke at det er gode argumenter for at våre barn vil få et bedre sosialt miljø eller bedre faglig kvalitet ved å legge ned Fister skule, i tillegg vil reisetiden bli vesentlig økt og hverdagslogistikken for familiene vil bli betydelig mer krevende. Hvis barnets beste skal være i fokus er vårt klare budskap:

Behold dagens skolestruktur i Hjelmeland kommune!

 

 

Referanser:

1. Nordahl, T. (2022). Skolestørrelse og sammenhenger med elevenes trivsel og læring. Tilgjengelig 26.03.25 fra [https://www.utdanningsnytt.no/.../Nordahl-rapport...]

2. Ramstad, N. (2014). Gir økt skolestørrelse bedre elevresultater?: En empirisk undersøkelse av PISA i de nordiske landene. Tilgjengelig 26.03.25 fra [https://ntnuopen.ntnu.no/.../267618/734036_FULLTEXT01.pdf...]

3. Danielsen, DJ. (2024). Skolevegrere bytter til privatskole. Artikkel i Utdanningsnytt 24.09.24. Tilgjengelig 26.03.25 fra [https://www.utdanningsnytt.no/.../skolevegrere.../414182]

4. Solstad, KJ. Andrews, T. Løvland, J. (2016). Spredt eller samla? Utredning av ungdomsskolestruktur i Vågan kommune. Tilgjengelig 26.03.25 fra [https://nordlandsforskning.no/.../NF%203_2016_84s%20%283...]