Ikke legg ned Kontoret for Fri Rettshjelp!

Kommunepolitikerne i Oslo vil legge ned Kontoret for Fri Rettshjelp. Dette skjer hvis disse partiene ikke stemmer for å bevilge litt over to millioner kroner til rettssikkerheten for de aller svakeste i kommunen i budsjettet.

Kontoret for Fri rettshjelp i Oslo har eksistert siden 1893, og Oslo kommune har drevet det med tilskudd fra staten siden 1923.  Den økonomiske situasjonen i Norge var helt annerledes enn hva som er tilfelle i dag. Likevel mente man på det tidspunktet at rettssikkerheten til borgerne var av så sentral betydning at man måtte ha et eget kontor for fri rettshjelp.

I dag opplever borgerne at det stadig er flere regler som lages, innenfor stadig flere områder. Med mer omfattende og kompliserte regelverk å forholde seg til, øker også behovet for kunnskap om det aktuelle regelverket og evnen til å benytte seg av regelverket. Man ser således et sterkt og stadig økende behov for juridiske tjenester i samfunnet. Dette bl.a. se ved at antallet sivile tvistesaker ved tingrettene de siste femti årene har økt fra 7000 til 50.000 per år. Antallet lover og forarbeider er doblet i samme periode.

Kontoret for Fri rettshjelp har gitt de ressurssvake en sjanse til å hevde sin rett i lovjungelen, men dette er ikke noe som politikere i Oslo kommune ønsker å videreføre.

Som medlem i styret i Oslo krets av den norske Advokatforening har jeg vært blant flere som over tid forsøkt å overbevise kommunen om at Oslo kommune bør fortsette å bevilge penger til Kontoret for Fri rettshjelp. Mange av de politiske partiene er enige i dette, men status pr i dag er at man mangler tre stemmer for at ordningen kan videreføres. Enten kan man sikre flertallet gjennom Frp's representanter, eller ved hjelp av Venstre og Krf. Disse partiene ønsker imidlertid ikke å satse på de svakestes rettssikkerhet.

Hovedargumentet vi har møtt er at fri rettshjelp er et statlig ansvar. Til dette er å bemerke at staten har signalisert at de bevilger seks millioner kroner dersom Oslo kommune bevilger "sine" ca to millioner. Staten tar således i høyeste grad sitt ansvar i dette tilbudet som Oslo kommune har hatt for sine borgere. De statlige bevilgningene må også ses i sammenheng med at ikke alle av de henvendelsene som håndteres av Kontoret for Fri Rettshjelp faller inn under rettshjelpsloven, og man har således hatt et ekstra tilbud for Oslo kommunes borgere ut over det minimumsnivå som staten ivaretar gjennom rettshjelpsloven.

Kontoret for fri rettshjelp har bare siden 2007 håndtert mer enn 33.000 henvendelser, og har opparbeidet seg en unik status som et lavterskeltilbud for ressurssvake som ellers opplever terskelen for å kontakte et advokatkontor for høy. Det dreier seg om bl.a. narkomane, aleneforsørgere, trygdemottakere, mottakere av sosialstønad og utenlandske arbeidstakere som blir utsatt for sosial dumping.

Oslo kommunes politikere burde være stolte av at de har et slikt rettssikkerhetsmessig tilbud for de svakeste som går ut over det minimumsnivå som staten har lovhjemlet. I stedet møter vi som argument fra Oslos politikere fra Venstre og Frp at det ikke er "riktig" at Oslos borgere skal ha et tilbud som overstiger det absolutte minimum når ikke resten av landet har det.

Ovennevnte holdning viser et skremmende lavt ambisjonsnivå som disse politikerne har for Oslos borgere – i alle fall på et så sentralt område som borgernes rettssikkerhet. Det lover ikke godt for Oslos borgere, heller ikke for andre samfunnsområder disse politikerne er valgt til å ivareta.

Signer oppropet som en oppfordring til politikerne om å ikke legge ned dette tiltaket, som er så viktig for rettssikkerheten.